---

Terningkast:


Ingress:

Filmen forteller historien fra virkeligheten om da rundt 400 000 soldater fra Belgia, Storbritannia og Frankrike ble omringet av tyske tropper på fremrykk. De er fanget på stranden med fienden i ryggen og havet foran seg. Soldatene står foran en nærmest deprimerende, håpløs situasjon med minimalt med hjelp i sikte da England ikke tør å brenne for mye krutt for å berge soldatene for å ikke risikere å bli helt blottlagt for Hitler...

Anmeldelse:

Regissør Christopher Nolan har laget en svært annerledes krigsfilm. Dette er langt i fra en typisk historie å lage film av, nesten tvert om. Alt begynner på land og tvinges ut på sjøen. Vi får presentert den typiske baksiden av krigens medalje på en intens og klaustrofobisk måte som viser krigens realitet på sjøen og hvor livsviktig flysupport kan være for båtene. Dette minner faktisk litt om Titanic til tider under de mange skipsforlisene. Filmen har en veldig nerve hele veien. Vi føler virkelig med de stakkars soldatene som føler seg fanget på sjøen med fienden hakk i hel. Du vet ikke helt hvem det går bra med å ikke, selv om det ikke er veldig vanskelig å tippe ut i fra hvem som bekler rollene.

Filmen er veldig solid hele veien, men mangler noe på formidlingsevne for å bli den klassikeren dette kunne blitt. Det er dog noen kule helter underveis, og det hele er passe klassisk utformet, men ikke en film som gir deg helt det store trøkket i magen som lignende filmer som eksempelvis Platoon. Men alt det tekniske er helt på topp, så det er mer manuset som føles noe for sært til sider med hvordan alt henger sammen og hvem vi velger å følge. Likevel har filmen såpass mye bra med seg at dette fremstår som en vellykket krigsfilm, bare ikke eksepsjonelt god. Med andre ord sutrer jeg litt, og det er fordi jeg stiller skyhøye krav til en filmskaper som Christopher Nolan, med en av de mest imponerende film-CV-er jeg har sett hos en regissør.

Det visuelle er på topp i filmen og det gjør at filmen tidvis bergtar deg. Kameraet fanger nesten utelukkende hvordan soldatene opplever krigen. Vi ser med andre ord desperasjonen og utmattelsen i deres øynene, som en hver tid som om hvert øyeblikk kan være deres siste. Det er også sparsomt med dialog i filmen og det gjør at det krever mer av regien for å levere. Også filmmusikken, av Hans Zimmer, leverer varene for å fange den trykkende og klaustrofobiske stemningen. Skuespillerne leverer også varene med rutinerte navn som Mark Rylance, Kenneth Branagh, Cillian Murphy og Tom Hardy i rollene. I tillegg gjør Fionn Whitehead en veldig solid rolle i front i sin spillefilmdebut.

Konklusjon
Filmen fremstår også som veldig troverdig hele veien og tidvis sitter jeg i høyspenn i filmen for å se om alt går bra. Med andre ord klarer Nolan å holde på intensiteten i filmen nesten hele veien. Det blir dog mange rollefigurer å dele oppmerksomheten på. Jeg må si jeg synes dette var en stødig krigsfilm, men langt i fra Nolans beste film på noen måte. Men jeg ruller gladelig en femmer for en film som langt på vei leverer varene, selv om dette langt i fra er den krigsfilmen du forventer på forhånd. Nolan skal i alle fall ha for at han ikke lager en krigsfilm du har sett mange ganger fra før av. Med andre ord tar han litt sjanser og lykkes tidvis veldig godt med det, selv om dette aldri blir like magisk som jeg håpet på forhånd.