I 1960 forsvinner en rekke barn og blir funnet drept i den lille byen Derry. Det eller IT som har drept dem, viser seg å være den onde klovnen Pennywise. Noen eldre barn tenker å bekjempe ondskapen og klarer det. De puster da lettet ut og bestemmer seg for å kun samles igjen om Pennywise kommer tilbake. 30 år senere er marerittet utløst på nytt og gjengen møtes igjen og må på nytt møte sin største frykt...

Filmen er basert på skrekkmesteren, Stephen Kings bestselgerbok ‘IT’. Boken skal være en av Kings beste bøker. Selv har jeg ikke lest boken, men antar at boken er enda litt 'rammere' enn denne filmen som har sine kule øyeblikk den også. Det blir mye kule øyeblikk i møte med den skumle klovnen med de skarpe og ekle tennene.

Elsker scenen med gutten og papirbåten. Det regner ute og en gutt i gult regntøy og sydvest leker med en papirbåt i rennesteinen. Gutten løper etter båten, men dessverre forsvinner båten ned i klokken. Da gutten forsøker å se etter båten, treffer han klovnen Pennywise som lokker ham med ballonger og annet før han flekker tenner når gutten er nært nok.

Dette minner litt om Stranger Things til tider og det er ikke ikke rart siden manusforfatterne til Stranger Things egentlig skulle skrive en ny IT-film, men da det ikke ble film av skrev de det om til Stranger Things istedet. Som i Stanger Things baserer dette også seg på en barnegjeng som er av det mer nerdete slaget. Noen av dem sliter med større mobberbøller som er ute etter dem. Vi får også se at barn forsvinner. Men filmen har også monsteret som er klovnen. Og så viser filmen hvor viktig vennskap er.

Filmen bruker også veldig lang tid på å komme skikkelig igang og er noe seig til tider. Likevel har filmen nok av høydepunkt til at dette fungerer som skrekkunderholdning. Delen med klovnen minner også faktisk litt om Freddie Kruger fra Nightmare on Elm Street-filmene. Det vil si at Pennywise kan skape illusjoner for å lure barna til seg. Han fremstår også som et mareritt i seg selv. Det gjør dette til et bra skrekkverk som overrasker stort til å være en TV-film.

Filmen veksler litt mellom fortid og nåtid. Det gjør kanskje at filmen ikke føles like intens og at vi ikke knyttes nok til rollefigurene som både liten og stor. Liker nok best barnegjengen og tiden på 1960-tallet. Nåtiden i 1990 er ikke like kul. Skuespillet er heller ikke helt på topp i filmen. Likevel spiller alle tilfredsstillende nok. Liker dog at vi får gradvis eksponert mysteriumet i filmen og det er nok av skrekkmystikk å kose deg med. Synes filmen også har relativt kule praktiske effekter for sin tid og virker bra påkostet.

Konklusjon
Jeg er stor fan av King. Han er spesialist på Stephen King-filmatiseringer. Det er mye vilje og kul skrekk i filmen. Det blir også en del blod i filmen. Dette er bra imponerende til å være TV-film. Elsker stemningen i filmen, selv om intensiteten drepes litt av at det veksles mellom fortid og nåtid. Den beste rolleprestasjonen i filmen er Tim Curry som spiller Pennywise. Han spiller en ikonisk rolle i filmen. Slutten skuffer noe, men du verden hvor godt dette fungerer som TV-film fra 1990. Da kan man egentlig ikke forvente mer enn dette. Nå har jeg gjort hjemmeleksen min og gleder meg stort til å se nyinnspillingen fra 1990.