---

Ingress:

Tør du en gang til? Det er taglinen til «Villmark 2». 12 år etter originalen får vi oppfølgeren til Pål Øies «Villmark». En film som av mange anses som den første helstøpte, norske skrekkfilmen som fulgte sjangerkonvesjonene tett. En sannhet med modifikasjoner. Det var flere lavbudsjettsforsøk, som blant annet slasheren «22», men «Villmark» var nok den første som slo an kommersielt. Mye takket være regissør Øies fokus på stemning og atmosfære, fremfor billige jump scares. I kjølvannet av Øies film dukket det opp flere norske skrekkfilmer. «Fritt Vilt»-trilogien, «Rovdyr» og «Død Snø». Men nå er det altså på tide å dra tilbake der det hele startet. Vi drar tilbake til vannet.

Anmeldelse:

I «Villmark 2» møter vi en gjeng som skal sanere et gammelt sanatorie. Med Live(Ellen Dorrit Petersen) i spissen har gjengen tre dager på seg på å merke alt som er miljøfarlig i bygget før rivningsteamet kommer inn. Over 300 rom og kilometervis med rør må undersøkes. En vannlekkasje fører gjengen ned i kjelleren og de avdekker sanatoriets grusomme fortid.

Der førstefilmen var dokumentarisk i stilen fremstår Villmark 2 som mer polert. Uten at det har gått på bekostning av stemningen og spenningen av den grunn. Øie er fortsatt en mester i å bygge spenning og atmosfære. Særlig musikk og lydbildet er eksepsjonelt bra. Her blandes spenningsbyggende musikk med det enkle pianotemaet fra eneren på en særs effektfull måte. Og hvem kan vel glemme plystringa?

Som i eneren så spiller også vannet en sentral rolle her. Vi får også et gjensyn med det ikoniske teltet. Det er i det hele tatt en veldig uhyggelig stemning i «Villmark 2». Luster sanatorium funker perfekt som location, og er på mange måter en karakter i seg selv.

Stemningen er på plass i «Villmark 2», men er den skummel? Både ja og nei. Filmen er veldig spennende og atmosfæren er upåklagelig. Men det virker som Pål Øie vil litt for mye. Siste akt av filmen føles noe rotete. Det er mye som skjer, mange tråder å holde orden på og en hel del løse tråder. Så i siste del faller det litt for meg.

Øie gjør mye riktig her. Stemningen er upåklagelig og atmosfæren er fantastisk. Skuespillerne gjør en solid innsats, og kanskje skinner de yngre skuespillerne samt svenske Tomas mer enn hovedrolleinnehaverne Ellen Dorrit og Anders. Førstnevnte imponerer og Tomas er en aldrende badass i rollen som navn. Med visuelle grep som bruk av viltkamera med nattmodus så blir filmen hakket mer creeepy.

Konklusjon
Når alt kommer til alt så synes jeg «Villmark 2» leverer det den lover. Litt rot i siste akt, men det ødelegger ikke opplevelsen så alt for mye. Filmen er veldig stemningsfull og spennende, men kanskje ikke like skummel som originalen. Et solid stykke norsk skrekkfilm! Men det hadde ikke gjort noe med litt mer gore.

[ Denne omtalen ble først publisert på Attack of the Killer Kast ]