---

Ingress:

Vi følger et proft team med arbeidere som skal gjøre et nedlagt sanatorium klar for rivning. Når de ankommer bygget er vaktmesteren, Karl, den første de møter på. Han hjelper dem litt motvillig i deres arbeid. Jobben glir lett i starten, men det viser seg at de ikke er alene i bygget…

Anmeldelse:

Regissør Pål Øye er tilbake med oppfølgeren til en av de mest populære norske skrekkfilmene som er laget. Oppfølgeren har ikke så mye med første film å gjøre og er en film som man fint kan se om man ikke har sett første film. Stemningen og atmosfæren er dog beholdt fra film nummer 1. Vi skal besøke et gammelt ‘galehus’ langt ute i skogen, eller villmarken om du vil. Et selskap kommer inn før de skal rive bygget. De skal lage en rapport til rivningsfirmaet. De befinner seg i et stort bygg der vi ser at det er noe som ikke stemmer. Det gjør at vi skjønner at teamet vi følger kommer til å støte på problemer etter hvert.

Et gammelt nervesanatorium er et skummelt sted for å skape en oppfølger til villmark. Det viser seg at det er skumle folk i det gamle sykehuset. Musikken er også litt på plass sammen med et skummelt og skittent og kult lydbilde. De har noen små referanser til første film med et tysk fly i et vann, teltet med mer. Også plystringen fra første film blir brukt i oppfølgeren. Akkurat disse scenene og elementene binder de to filmene mer sammen.

Skuespillerne gjør en utmerket jobb i filmen. De består av et håndplukket team av noen av de beste og mest kvalitetsrike skuespillerne vi har i Norge. Det er store navn som Ellen Dorrit Petersen, Anders Baasmo Christiansen, Renate Reinsve, i tillegg til Tomas Norström og Mads Sjøgård Pettersen. Avdøde Baard Owe oser også av rutine og gjør en god figur i filmen som litt skummel eldre vaktmester.

Stemningen i filmen er til å ta å føle på og det er en uhyggelig atmosfære. Liker godt slik filmen begynner og hva den gir oss av inntrykk. Det er nok av creepy øyeblikk i filmen, selv om grøsset ikke blir direkte skremmende. Den er mer foruroligende og drapsscenene kommer ofte litt for åpent og helt uten å føles skummel nok. Filmen føles litt for langsom i starten. Den går mer litt stille og rolig i dørene og drar ikke dette videre til et nytt nivå, slik vi forventer. Spenningen kommer dog mer etterhvert, og filmen er solid laget på alt det tekniske.

Bakgrunnshistorien i filmen er inne på noe til tider og dette er passe mørkt og dystert. Det er flere scener der vi ser skumle folk i bygningen i små glimt, eller vi ser at noen følger etter våre menn på overvåkningen i ettertid. Det er ikke lett å skjønne helt hva som foregår, men litt etter litt pusles bildet sammen for oss. Vi får også se at de finner kameraer over hva som har foregått i bygget av suspekte ting.

Konklusjon
Jeg likte bedre første omgang med Villmark, da den hadde mer skrekk, men det var også gøy å se runde to, selv om dette ikke er like skrekkaktig. Det er dog en klaustrofobisk stemning i filmen. Selv om skrekken ikke er veldig fremtredende i filmen, er dette en grei thriller med en del spenning i seg. Men selv om ikke dette ble helt som Villmark 1, så er det mye kult i denne filmen også. Man må forvente noe helt annet, så blir man heller ikke skuffet. Dette hadde et langt høyere budsjett, og er en mye mer ambisiøs film å begi seg ut på. Likte historiefortellingen og stemningen. Det gjør at jeg omfavner det jeg får i Villmark 2 også. Jeg koste meg stort med filmen som ligger å vakler litt mellom 4 og 5 på terningen, men jeg likte dette såpass godt at jeg valgte å premiere filmen med en svak femmer.

[ Jeg så filmen på NRKs Nett-TV ]