Woodys oppgave har alltid vært å ta vare på et barn. Nå har Andy blitt voksen og dratt på College og levert alle sine leker videre til jenta Bonnie. Bonnie er fem år gammel og skal begynne på førskolen. På første dag på førskolen lager hun sjarmfulle Gaffen av en en plastgaffel, røde piperensere til armer og et lite og et stort øye og blått modellkitt til munn. Hun blir utrolig glad i Gaffen og kan ikke være foruten ham. Gaffen selv, tror han bare er søppel, men Woody tar Gaffen under sine vinger og forsøker å få ham til å forstå at han er en viktig leke og spiller en viktig plass i et barns liv. Og etter at Gaffen kommer ut på ville veier på en campingutflukt, setter Woody liv og remmer i sving sammen med de andre lekene for å få Gaffen og alle de andre trygt tilbake til Bonnie...

Jeg har bare sett Toy Story-filmene i voksen alder, men har likevel et varmt, bankende hjerte for disse filmene som har en helt spesiell plass i animasjonsfilmhistorien. Personlig liker jeg best første film men likte ganske godt alle oppfølgerne også. Og denne fjerde filmen klarte å følge opp suksessen på mer enn bare verdig vis. Det ligger også litt i kortene at dette nok var et siste farvel med lekegjengen som vi trofast har fulgt gjennom mange årtier, helt siden 1995.

Må si det var med litt skrekkblandet fryd jeg satte meg ned med denne fjerde filmen. Ønsket innerst inne at den skulle bli bra, og etterhvert som filmen kom mer og mer igang åpenbarte kvaliteten seg for meg, og jeg begynte å slappe mer og mer av. Elsker slike animasjonsperler som dette. Film nummer fire har også en veldig medrivende og engasjerende historie. Liker veldig godt hvordan lekene spiller en viktig rolle og fungerer også som gode rollefigurer jeg blir glade i og samtidig elsker å følge. I tillegg ligger hele veien humoren som et lett, velsmakende krydder over det hele i en lun og fin miks, i kjent stil som du kjenner deg igjen i gjennom de andre filmene i serien.

Liker også at alle filmene har en god historie å fortelle og at alle filmene skiller seg fra hverandre på en logisk og fin måte. I denne fjerde filmen er lekene blitt gamle og Woody er ikke lenger i sentrum. Men likevel har han et edelt hjerte og hjelper andre leker til å oppleve den samme følelsen som han har fått, nemlig det å bli elsket. Og dette er akkurat kjernen i filmen og noe jeg tror mange kan kjenne seg igjen i og relatere seg til, både voksen og barn på forskjellig vis. Synes filmen har en bred appell og speiler livet også til mennesker og tar opp problematikk med å bli eldre.

Animasjonen er plettfri og filmen har mange utrolig kule og vakre scener og øyeblikk i filmen. Det tekniske er helt på plass og dette fremstår som en animasjonsfilm noe uten om det vanlige, i samme gaten som de andre Toy Story-filmene og Pixar på sitt beste. Med andre ord gjør regissør Josh Cooley en strålende jobb sammen med resten av animasjonsteamet til Pixar. De nailer virkelig denne filmen og får den alltid til å skinne, godt hjulpet frem av et solid manus i bunn.

Konklusjon
Toy Story 4 er en lun og fin film om vennskap og kjærlighet, og det å sette andre over seg selv. Det er verdier de fleste kan lære mye av, både liten og stor. Det gjør Toy Story 4 til en herlig gjennomført og tvers igjennom, knakende god animasjonsfilm. Med andre ord et trygt valg for hele familien, der voksne har minst like mye utbytte av filmen gjennom referansene og humoren med flere lag, og samt mye action, morsom handling og flotte rollefigurer som barna vil elske å se.

Nå holder de andre Toy Story-filmene et skyhøyt nivå, men synes også fireren klarer å fortsette seiersgangen og avrunder lekeeventyret på en mesterlig måte. Det er også mye filmmagi i Toy Story 4, og filmen er aldri kjedelig ett sekund. Det gjør at du rett og slett koser deg på kino med en blanding mellom et nytt eventyr og med noen nostalgiske tripper tilbake til det kjente og kjære. Det gjør at jeg gir Toy Story 4 full pott, fordi det er fullendt familieanimasjon, og det er ganske imponerende av Pixar å klare å prestere fjerde filmen på rad.