| Logo
Anmeldelse av Shutter Island - Film (2010)
Film: Shutter Island (2010)
Kategori: Drama, Mysterie, Thriller
Land: USA
Regi: Martin Scorsese
Spilletid: 138 min
Datoer:
| 2010-02-19 | Kinopremiere | USA |
| 2010-02-19 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating: 4.7 av 6

Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (99 kritikker)

Andre anmeldelser på filmen: (2)
[2010-04-16] - Fengslende psykotisk mysteriethriller av Pål
[2010-02-27] - Funker som spenningsfilm av Kristine



Anmeldelsen:

Holder ikke helt hva den lover.

Publisert: [ 17. Februar 2010 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås

Terningkast:


Ingress:
Vi møter politietterforsker Teddy på hans båttur over til Shutter Island i Massachussets, sommeren 1954. Her ligger Ashecliffe Sykehus, et sykehjem for sinnssyke kriminelle. Teddy reiser hit tilsynelatende for å etterforske forsvinningen av en rømt morderisk pasient. Ingenting er imidlertid hva det ser ut til ved Ashecliffe sykehuset, og det er heller ikke nødvendigvis Teddy Daniels! Er han virkelig her for å finne den rømte pasienten, eller er han sendt for å etterforske rykter om sykehusets praksis?! Jo nærmere han kommer sannheten, jo sikrere blir han på at han aldri kommer til å forlate Shutter Island!

Anmeldelse:
’Shutter Island’ er basert på en roman av Dennis Lehane. Nok en gang samarbeider Martin Scorsese og Leonardo DiCaprio, noe de også med stort hell har gjort tidligere i blant annet ’The Departed’ og ’The Aviator’. ’Shutter Island’ er en virkelig krevende oppgave å filmatisere, ikke bare rent historiemessig, men også i forhold til karakterer, setting og stemninger. Dette vises godt igjen i filmens kompliserte historiefremstilling, en fremstilling som ikke alltid er like vellykket. Til tider rotete enkeltscener, sammensettingen av disse, og stemningene her, gjør handlingen ofte unødig mer komplisert enn den hadde trengt å bli fremstilt.

Filmen forsøker å bygge opp forventninger og spenning i forhold til øya, sykehuset og personene her. Men med til tider lange, kjedelige samtaler, og stadig tilbakevendende drømmesekvenser drukner mye av filmens spenning og dens forsøk på å blomstre som nettopp spenningsfilm. Det går tungt og traurig framover og historien må jo etableres, joda, men hvor blir det av spenningen? Hvor har det blitt av de spennende thrilleraspektene og skrekken filmen har lovet oss med traileren, plakaten og ikke minst historiens begynnelse?! Her skjer mye rart, merkelig og uforståelig, men det blir dessverre aldri riktig heftig eller skummelt dette.

Leonardo DiCaprio og Mark Ruffalo gjør imidlertid bra roller som det etterforskende politiparet. DiCaprio har virkelig en tung rolle å bære, av flere grunner som ikke skal røpes her, og han gjør det da overbevisende godt. Det er derfor ikke hans skyld at også hans rolle bare til en viss grad blir interessant og ikke akkurat altoppslukende. Når historien blir for innviklet og i tillegg for lite underholdende framstilt, ja så synker også publikums fascinasjon av filmen og karakterene. Slutten heves riktignok et godt hakk, da vi skjønner tegningene i historien mye bedre, og dramafilmen ’Shutter Island’ blir endelig ganske så bra. Plottet viser seg nemlig å være ganske så spennende, bare synd veien fram til dette ikke har vært like interessant og spennende.

Historien om øya ’Shutter Island’ legger opp til og lover mye rent underholdningsmessig, veldig mye. Det er en innfløkt og utfordrende historie som hele tiden får deg til å tenke så det knaker, og ingen ting er for så vidt bedre for et publikum enn dette! Problemene oppstår i fremstillingen av denne interessante historien. Kanskje har Scorsese denne gang prøvd å gape over for mye, sammen med at hans for innviklete fremstilling blir noe tung. Filmens aller største skuffelse er likevel at den skuffer som den spenningsfilmen man forventer man skal se når man går inn i kinosalen. Martin Scorsese har tidligere vist at han klarer å kombinere heftig og innviklet handling med spenning, noe han imidlertid dessverre bare til en viss grad klarer med ’Shutter Island’. En fascinerende historie og karakterer, så absolutt, men det hele er forvanskeliggjort og mangler den fengende styrke som det enkle og antydende ofte kan ha. Dette er også et teit eksempel og faktum om at en trailer ofte kan love mer enn selve filmen kan gi.