( + )

Fortiden innhenter Indiana Jones i det han er går av med pensjonsalder på universitetet der han underviser. Det har seg slik at en gammel gjenstand skapt av Arkimedes, kan være farlig om den kommer i gale hender. Det skaper et enormt farlig kappløp i det noen eldre Nazister tar opp kampen om å finne ut av hemmeligheten bak den sagnomsuste gjenstanden. Det blir en reise inn i det ukjente der verden slik vi kjenner den og historien i seg selv står på spill…

Jeg har vært fan av Indiana Jones helt siden jeg så Indiana Jones and the Last Crusade når jeg var guttunge i mitt eget bursdagsbesøk. Da var det den kuleste filmen jeg hadde sett ever. Det gjorde at jeg fikk et helt spesielt forhold til Indiana Jones, selv om det tok lang tid før jeg fikk sett alle filmene da vi ikke hadde egen videospiller. Men etter at jeg fikk filmene på blu-ray, har jeg sett dem en god del ganger og nytt hver og en av dem. Derfor var det stort for meg å komme på premieren av Indiana Jones and the Kingdom of the Crystal Skull tilbake i 2008, selv om filmen skuffet meg litt.

Og nå femten år senere så kommer det en ny Indiana Jones film, og jeg kjente på at det faktisk var litt stas, selv om jeg var meget spent på om en eldgammel Harrison Ford ville passe inn. Det momentet kan jeg begynne med å skissere. Harrison Ford er Harrison Ford. Han har en del karisma som skuespiller ennå, men det var litt uvant i starten å få ham som gammel mann i rollen som Indy.

Han kan slå litt fra seg, men det føles rart å se ham slik, selv om han i følge filmen filmen er litt av en 'bad ass' ennå. Kanskje nettopp det var litt påtatt og påklistret, men jeg bet meg ikke mye merke i det og koste meg mer og mer utover i filmen. I starten av filmen bruker de datakraft for å gjøre Harrison Ford yngre. Nettopp det synes jeg ikke så 100 prosent troverdig ut, særlig siden jeg har sett ham i hans glansdager og synes ikke han matchet det helt.

Skurkene er også ganske greie i filmen. Vi får se Mads Mikkelsen som nazistskurken. Det er en rolle han passer perfekt til og han viser noe av det samme som han klarte i James Bond-filmen Casino Royale. Med seg på laget har han en diger bamse av en tysker, som ikke er ulik den vi har sett i noen andre Indiana Jones-filmer. Så med andre ord får Indiana Jones litt å bryne seg på. Han får også selskap av en annen skrap hjerne i den unge kvinnen Helena Shaw, som Jones var gudfar til for sin gode venn Basil. Ellers medvirker også Antonio Banderas i en rolle i filmen.

Så lurer du på hvordan denne filmen klarer seg i forhold til de eldre Indiana Jones-filmene? Joda, det kan jeg begynne å svare på. Du får raskt Indiana Jones-følelsen etter at den velkjente musikken spilles i filmen som igjen er levert av uberkule John Williams. Det er også mye referanser til de eldre filmene, med en masser av gamle rollefigurer som kommer tilbake. Jeg likte det at dette ser ut som en siste film som skal avslutte kapittelet for Indiana Jones-sagaen med Harrison Ford i front. Det føles også litt kult med alle de eldre referansene på plass. Det blir også bruk av en del Indiana Jones-filmfortellingstriks som den røde stripen når de flyr eller forflytter seg på reise.

Videre synes jeg også denne filmen klarer seg bedre enn forrige film, men litt unna de tre gamle klassikerne til Steven Spielberg. Men dette var mer på rett spor enn 'Kingdom of the Crystal Skull' som var en film med UFO-opplegg og med mindre spenning. Her får man igjen en Indiana Jones-film som prøver å gå litt tilbake til røttene igjen.

Det er igjen snakk om nazistene og en sagnomsust gjenstand med overnaturlige krefter. Alt begynner under Nazitiden med et tog fullt med antikviteter ombord. Der stjeler Indiana Jones en av skattene, og så går vi mange tiår fremover i tid der historien fortsetter. Da braker nazistene som overlevde krigen og Indiana Jones team sammen. Det er artig når det blir skikkelig arkeologisk eventyrstemning i skikkelig Indiana Jones-stil.

Det tok for meg litt tid å komme inn i filmen, og jeg var ikke helt overbevist i starten. Det er dog mengder med action i filmen og regien til James Mangold er ikke så verst utført, selv om filmen ikke føles like sterk som hans beste filmer i Logan: The Wolverine, Walk The Line eller Ford v Ferrari. Denne femte Indiana Jones-filmen lander dog på beina. Den kan føles noe lang, men jeg fikk følelsen av jo lenger den varte jo bedre ble den. Det betyr at kruttet kommer mer mot slutten. Likte den delen som draes mer mot det ‘overnaturlige’, som ofte er med i Indiana Jones-filmer.

Konklusjon
Alt tatt i betraktning så synes jeg dette ikke var så verst. Jeg hadde ikke allverdens med forhåpninger og den innfridde langt på vei. Dette er ingen klassiker, men det var ikke forrige filmen heller, så jeg tenker at dette var den nesten så mye man kunne håpe av en slik film. Den gir deg litt av stemningen du fikk i de eldre Indiana Jones-filmene, men uten å trøkke til maks på fortellerteknikken. Det er dog en del kule scener underveis, men det blir noe ujevnt i ny og ne og det er ikke alt som er like solid. Synes også at actionen kunne vært mer skrudd til og kanskje litt mer thrillerfølelse hadde vært på sin plass, selv om dette bedrer seg mer mot slutten der eventyret kommer mer til sin rett.

Slutten er også noe som føles litt småkult med 'vibber' til eldre filmer og som spiller en del på nostalgien fra eldre tider i ny versjon. Jeg skal ikke røpe hva som skjer annet enn at det blir noen følelsesladde scener. Det blir også nok av action og eventyrstemning, men det når ikke nye høyder og dette er som sagt gjort bedre fra før av. Men dette er en god blockbuster i sommervarmen og vel verdt å få med seg for Indiana Jones-fans. Ikke forvent deg for mye, så kanskje du blir overrasket positivt du også. Avrundingen føles med andre ord passe verdig.