| Logo
Anmeldelse av The Nightingale - Film (2018)
Film: The Nightingale (2018)
Kategori: Eventyr, Drama, Thriller
Land: Australia, USA, Canada
Regi: Jennifer Kent
Spilletid: 136 min
Datoer:
| 2019-12-06 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating: 4.4 av 6

Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (35 kritikker)

Andre anmeldelser på filmen: (2)
[2020-05-19] - Brutal og styggvakker hevnfilm av Torstein
[2019-11-28] - Steinbrutalt om menneskets uforklarlige ondskap av Tore



Anmeldelsen:

Mord. Rasisme. Undertrykkelse. Vold mot små barn.

Publisert: [ 20. Oktober 2020 ]

Terningkast:


Ingress:

Et meget, meget dystert drama

Anmeldelse:

Denne filmen går nok under genren drama. Dette er dog ikke noe vanlige dramagreier for "mannen i gata".
Jeg kan godt advare litt mot å se den. Filmen er nemlig ikke for sarte skjeler.

Det går ikke så mye på vold, gørr blod (selv om det er noe av det også), men heller ting som voldtekter og en særdeles ugrei behandling av et (meget ungt) barn.

Filmen er full av uspiselige karakterer - ordentlige drittsekker. Møkkafolk – rett og slett.

The Nightingale er en blanding av flere genre. Drama, på en måte horror - og den genren som heter «rape and revenge». I den sistnevnte genren er det vel «I spit on your grave» filmen/filmene som er mest kjent.
I Norge har vi faktisk også en i den genren – Reinert Kiil’s «Hora» (og Hora 2 - Inside the Whore).

Filmen utspiller seg på 1800-tallet. Vi møter irske Clare som har sluppet ut av fangenskap, og lever nå på nåde blant en bunke meget usympatiske soldater/offiserer. Hun, deres forholdsvis nyfødte baby og mannen prøver litt forenklet sagt å komme seg bort ifra leieren.

Jeg er stor tilhenger av å holde spoilere på et minimum, men litt kan jeg jo si.

Brutale og ekle ting skjer. Clare bestemmer seg for å ta hevn for diverse ting som har skjedd. Med seg har hun med seg en aboriginer. De mørke på den tiden var svært lite verdt. De ble rett og slett behandlet som søppel. De to med en sterk forskjellig bakgrunn tar seg igjennom villmarken der de møter litt ymse forhindringer. Samspillet mellom dem fungerer meget bra.

Filmen har en gjennomgående dyster stemning. Det er lite håp og kjærlighet her. Været er dårlig, de vi blir kjent med har lite mat, lite klær – det meste er kjipt. Dette bygges opp av lyden i filmen. Det er nemlig svært, svært lite musikk i filmen. Dette er med på å sette et litt dokumentaraktig preg på filmen. Som den bildenerden jeg er stusset jeg over formatet på filmen – 1.37:1. Det vil si at du får sorte striper på høyere/venstre siden av bildet om du har en vanlig widescreen-tv. Det er ikke ofte vi ser det formatet. Her kunne jeg nok ha gjort en jobb (spurt onkel Google) med å finne ut av hvorfor. Dette overlater jeg til dere som leser - tips mottas med takk.

Så, har du sansen for litt dystre og ekle filmer kan du prøve deg på denne.
Styr unna om du er i nærheten av å være litt sensitiv.
De som har barn - og kvinner/jenter kan også tenke seg ekstra om et par ganger før de ser denne.

Om jeg skla plukke litt er det eneste at den er noe stillestående. Den tar seg tid. Dog langt ifra nok til at det er en kjedelig film, men ikke forvent deg heseblesende action.

Mørk film, dyster – lite håp og lykke, men dette var en meget bra film. Velspilt. Bra laget, En mørk godbit. Anbefales.