Barbie er en nøytral og enkel dukke som ligner veldig på alle de andre Barbie-dukkene i Barbieland. Men alle Barbiene er forskjellige og hver dag går ut på den samme rutinen før en ny dag gryr. Men så en dag skjer det noe med Barbie (spilt av Margot Robbie) og hun er nødt til å dra til den gærne Barbie-dukken på utsiden av byen for å finne ut hvordan ting kan bli normalt igjen. Det viser seg at Barbie er nødt til å ta turen til den virkelige verden, med Ken (spilt av Ryan Gosling) på slep, og der får både Barbie og Ken en oppvåkning de aldri hadde forestilt seg.

Når det gjelder popkulturen og oppveksten hos mange jenter over hele verden, så har plastdukken Barbie vært der enten de ville eller ei. Til og med hos meg ble min He-Man ofte sett kjørende rundt i en rosa Barbie-bil på vei til Skeletors slott for å nedkjempe fiender. Selve Barbie-dukken ble igjen utenfor min lek, riktignok, men den var like i nærheten på rommet til min storesøster. Og ikke minst i alle lekebutikker jeg var i – og fortsatt er i den dag i dag. Klistret opp med rosa farger som skriker mot alle barn som ønsker seg en eller annen utgave av Mattels pengemaskin. Og når filmen nå er blitt film så er det vel lov å håpe på noe litt utenom det vanlige?

Jeg har jo fått med meg at det nesten har vært hylekor blant de jentene som er vokst med Barbie-dukkene både i for- og etterkant av filmens paradeferd på kino. Kritikerne har også vært rause med sine ord og filmen har også allerede vist krefter i form av diverse priser. Uten å ha sett noe fra filmen var jeg litt skeptisk på forhånd da jeg viste at det samme hylekoret av publikum også likte Fifty Shades-filmene OG Twilight-filmene, som er filmer som grenser til noe av det verste jeg har sett på film. Og for å melde det med en gang så kan jeg fint like romantiske filmer og elsker en velspilt og god dramafilm. Skal man innom romanse så bør for øvrig begge de to nevnte filmsagaene kastes til side for filmer som «The Bridges of Madison County» blant annet. Der snakker vi godt drama med romantikk. MEN som sagt så var jeg litt skeptisk til hele fenomenet og filmidéen til Barbie, men var også litt nysgjerrig siden rollelisten var interessant og regissøren enda mer interessant. Regissør Greta Grweig har nemlig bidratt til mange gode opplevelser foran skjermen og også gjort gode ting bak kamera, så derfor var jeg også spent på Gerwig hadde fått ut av konseptet Barbie.

Starten av filmen fikk meg umiddelbart til å tenke på «LEGO-filmen» og hva den gjorde for fantasi opp mot lek og virkelighet. Den visket ut grenser og sprengte barrierer og må ha vært en stor inspirasjonskilde til utformingen av filmen «Barbie». At denne filmen følger litt i fotsporene til den fantastisk gøyale LEGO-filmen virker egentlig helt naturlig. At de også samtidig kan kjøre på med referanser til både leken Barbie og sammenligne Barbie-verdenen med vår verden gjør at vi får servert noen gode observasjoner og tanker om den verdenen vi lever i. Jeg synes også Barbie-dukken, som ofte har vært midt i diverse kontroverser når det kommer til kropp og utseende, kommer godt ut av denne filmen.

Konklusjon:

Med noen dyktige skuespillere som Margot Robbie («The Suicide Squad» og «The Wolf of Wall Street») og Ryan Gosling («Drive» og «La La Land») i filmens to hovedroller og Greta Gerwig («Little Women» og « på regi og manus så er denne filmen et ganske så hyggelig og overraskende godt stykke arbeid. Jeg synes likevel at filmen ikke evner å komme opp mot all den hyllesten og de skarpeste (på den gode måten) kritikken som den har fått. Dette er en artig og snodig film som klarer å meisle ut akkurat det den prøver på. Den blir også litt tynn i enkelte scener og jeg synes at den sliter med å holde det litt sammen når vi befinner oss utenfor Barbie-land. Terningkast fire.