|
Anmeldelse av The Last Song - Film (2010)
|
Film: The Last Song (2010)
Kategori: Drama, Romantikk
Land: USA
Regi: Julie Anne Robinson
Spilletid: 105 min
Datoer:
| 2010-05-07 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 2.6 av 6 |
||
|
Serie: Nicholas Sparks-filmer | The Choice (2016) | The Longest Ride (2015) | The Best of Me (2014) | Dear John (2010) | The Last Song (2010) | Netter i Rodanthe (2008) | Dagboken (2004) | A Walk to Remember (2002) | Flaskeposten (1999) |
|||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (33 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Leverer varene
Publisert: [ 1. Juni 2010 ]
Skrevet av: Jacob Andersen
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Veronica ”Ronnie” Miller, en frustrert sytten år gammel jente, blir sammen med sin lillebror Jonah sendt for å tilbringe sommeren med sin far, Steve. Det er gått tre år siden foreldrene til Ronnie skiltes og hun har siden verken villet snakke med han eller fortsette med det som både er henne og hennes fars største lidenskap, pianospilling. Ikke overraskende møter Ronnie på noen kjekkaser i et solfylt Georgia og spesielt en av dem får hun raskt et ekstra godt øye for, den sympatiske rikmannssønnen Will. Han jobber nemlig frivillig for det lokale akvarium og for vegetarianeren og dyreelskeren Ronnie, faller det raskt i smak. Men sommeren varer ikke evig, ikke på amerikansk film heller, og det hjelper ikke at faren bærer på en stor hemmelighet som gjør at situasjonen ikke blir særlig mye enklere for allerede frustrerte Ronnie. |
|||
|
Anmeldelse: Miley Cyrus, som spiller hovedrollen, Ronnie, er slettes ingen dårlig skuespiller. Det er kanskje ingen vanskelig rolle å spille, men hun mestrer rollen fint. Greg Kinnear leverer en helhjertet innsats som Steve, Ronnies far, og unggutten Bobby Coleman er morsom som lillebroren Jonah. Det er fort gjort å gå i fella og nevne alle klisjeene som oppstår på rekke og rad i en slik film, men det er det ikke noe poeng i. Jada, filmen er full av klisjeer, men for noen, spesielt unge jenter i alderen 9-15 år, hører det hjemme i en slik film. The Last Song spiller på følelsene våre, eller rettere sagt, følelsene deres og det er nok ikke få i salen som vil tørke en tåre eller to. Da skal det neves at jeg regner med at de fleste i salen er jenter i aldersgruppen nevnt over og ikke 50 år gamle menn. Sommerstemningen er fanget med glans, og kommentarene flyter ofte raskt mellom karakterene. Misforstå meg ikke, dette er selvfølgelig ingen film for filminteresserte voksne, men mer for unge jenter som tror at alle amerikanske gutter er gode i sandvolleyball, høflige og svært godt trent. Jeg er sikker på at samtlige unge jenter i filmens målgruppe gikk fornøyde ut av kinosalen, etter en film som fikk deres følelser til å veksle mellom tårer og smil og alt i mellom. The Last Song vil langt i fra bli husket som noen klassiker, men den får kanskje noen titalls tusen ungjenter verden over til å gråte seg i søvn. |
|||
