---

Ingress:

"Why do we fall, Bruce? So we can learn to pick ourselves up." sa både Thomas Wayne og Alfred Pennyworth, henholdsvis Bruce sin far og Wayne-familiens trofaste butler, i Batman Begins. Oppfølgeren, The Dark Knight, avsluttes med at Batman tar på seg skylden for å ha drept Harvey Dent og flere tjenestemenn. Alt for at Dent skulle forbli et symbol på håp for byens innbyggere. Lyskasteren som viste en flaggermus over Gotham by, symbolet på at Batman passet på byen, knuses. Batman fordømmes og jakten på ham settes i gang. The Dark Knight Rises starter åtte år etter dette. Tittelen The Dark Knight Rises gjorde at vi alle forberedte oss på at Batmans skulle stige tilbake der han hører hjemme, som byens tause vokter og årvåkne beskytter (for å bruke Politimester Gordon sine ord). Vi trodde Batman hadde falt langt ned, før en mann med navnet Bane dukker opp i byen. Først da skjønner vi hvor langt ned i avgrunnen Batman skal falle, før han kan reise seg igjen.

Anmeldelse:

Ingen annen film (kanskje med unntak av Hobbiten) som skal opp på plakaten i år er mer etterlengtet. Fire år er gått siden The Dark Knight sprengte alle rammer for hva en kan forvente av en superheltfilm. Anmelderne verden over lovpriste den, publikum elsket den og den spilte inn over 6 milliarder norske kroner. Kunne regissør Christopher Nolan toppe dette? Mange trodde det. Mannen hadde tross alt regissert The Prestige, The Dark Knight OG Inception, etter han ga oss Batman Begins i 2005, men med så skyhøye forventninger kunne man vel ikke annet enn å bli skuffet?

Svaret på det er ikke stort mye enklere etter å ha sett filmen. The Dark Knight Rises er en storslagen film. Den er rett og slett helt rå. Man kan lett karakterisere de to forrige filmene som mørke. Og hvis de to forrige var mørke, er denne kullsvart. Skurken Bane er ikke i nærheten av å være like "kul" som den forrige skurken Jokeren, men han er til gjengjeld enda mer fryktinngytende. Med Jokeren var det for all del skummelt, men man følte likevel aldri at Batman var skikkelig truet. Det kan og ha noe med det å gjøre at Jokeren sa "And I won't kill you because you're just too much fun". Men med Bane, spilt av Tom Hardy, er det annerledes. Sammenlignet med Batman er han rene kjempen i forhold. En både smart og gal, og fryktelig farlig en. For aller første gang, i hvert fall i mitt tilfelle, begynner man faktisk å bekymre seg for Batman. Og det sier ikke rent lite, hvis man tenker på hva han har måtte hamle opp med siden han tok på seg masken. Nei, Bane er rett og slett usedvanlig truende, selv for Gothams mørke ridder. Og slikt er spennende!

Christian Bale tar for tredje og siste gang på seg Batman-kappen. Men det er egentlig uten kappen, når han spiller mannen Bruce Wayne at han nok en gang får imponere. Om forrige film var Jokerenes film er det nok en gang nå, som i første film, Batman som er i hovedfokus. Bale gjør en sterk innsats som en mer nedbrutt og ensom Bruce Wayne enn noengang. Bruce Wayne/Batman sin reise i filmen minner mye om en reise vi har sett før, nemlig i Batman Begins. Den gang hadde en ung Bruce Wayne mistet foreldrene sine, dro til en verden av kriminelle og lidelse for å overkomme sin egen frykt, for så å dra tilbake for å stå opp for det han trodde på. I The Dark Knight Rises møter vi en eldre Bruce Wayne som har mistet sin barndomsvenn og store kjærlighet Rachel, og han ender igjen opp i et mørkt hull, hvor han må overvinne sin egen kropp og sjel før han på ny kan redde Gotham. The Dark Knight Rises ligner også mer på Batman Begins, enn på The Dark Knight på flere andre måter. Noen av dem bør ikke nevnes for å ikke røpe for mye, men hva som derimot trygt kan sies er at filmmessig så ligner de mer på hverandre. Begins og Rises er to fantastiske filmer, men de bygger seg begge opp til hver sin store avslutning (slapp av, den i Rises er 10 ganger større) og på veien dit er det underholdende, men en blir ikke imponert av hver eneste scene. I The Dark Knight derimot, ble man nettopp det. Der satt man igjen med et smil eller hakeslepp etter hver scene. Mye av "humoren" er desverre altså borte.

Christopher Nolan har gjort sitt beste for å avslutte The Dark Knight-trilogien på en uforglemmelig måte. Men det er desverre ikke minneverdig nok. Det som huskes best er kanskje actionscenene. Og sånn pleier det absolutt ikke å være i noen av Nolans Batman-filmer. Hvor er det blitt av alle de gode ordtakene, alle de små, men uforglemmelige allegoriene og ikke minst alle de herlige kommentarene som kom på løpende bånd i forrige film? Bortskjemt Batman-fan eller ei, manuset til siste film er ikke i nærheten av like imponerende som i forrige. Historien er ikke like god, og i hvert fall ikke like bra fortalt, som i de to foregående, og det virker som det blir tatt en del snarveier her og der, som tidligere er ukjent i Nolan-sammenheng. Flott er det at veteranene Morgan Freeman, Gary Oldman og Michael Caine fortsatt er med som henholdsvis Fox, Gordon og Alfred. Ikke annet enn solid skuespill å hente der. Anne Hathaway, Marion Cotillard og Joseph Gordon-Levitt er med som henholdsvis Selina Kyle, Miranda Tate og John Blake. Tre nye fjes, som bringer ny energi til serien.

The Dark Knight Rises er ikke helt den avslutningen jeg hadde håpet på. Det er desverre litt for mye action, og for lite fokus på karakterer og historie. Slutten på Batman Begins og ikke minst slutten på The Dark Knight (tidenes beste avslutningsscene?) kan få hårene i nakken til å reise seg på mang en fan. Slutten i The Dark Knight Rises er ingenting i forhold til slutten på forrige film. Etter fire år (siden forrige) hadde jeg virkelig forventet litt mer, både av hele filmen og av selve avslutningsscenen. MEN og det er (som du ser) et stort men. Jeg høres kanskje i overkant negativ ut, men The Dark Knight Rises er jo en kjempefilm! Den har klasseskuespill, et rått soundtrack, innvevde tråder fra de forrige filmene og actionsekvenser som kunne imponert i alt fra en Bond-film til Transformers (sistnevnte er faktisk her ment positivt). Den er bedre enn så og si alle andre superheltfilmer (kanskje bare med unntak av de to forrige filmene i trilogien). Den er langt bedre enn 99 % av det som produseres av film i løpet av et år. En kan ikke la hver å gi dette annet enn en 6'er på terningen. Og det er nettopp mot alle andre filmer en må vurdere den, ikke opp mot The Dark Knight alene. Da ville den kanskje fortjent terningkast fire eller fem, men i en slik duell ville så å si enhver film tapt. Sommerens store film er her. Og den er på mange måter fantastisk. Nolans Batman-trilogi avsluttes med verdighet. En trilogi som kanskje er vår generasjons Gudfaren. Jeg kan ikke si stort annet enn kom deg på kino! Jo, kos deg på kino!