---

Ingress:

Vi skal til den i lille bygden Brightburn i Kansas. Der bor familien Breyer sammen med sønnen sin Brandon på en gård. Etter at noe merkelig befinner seg i låven, begynner Brandon å endre seg og etter det blir den lille bygden utsatt for en del terror. Hva rommer denne nye faren og hva er i ferd med å skje med Brandon?

Anmeldelse:

I starten får Brandon mektige krefter en natt og blir rød i øynene. Det bygges opp rundt at vi vet at det er skjedd noe med Brandon. Han bruker kreftene sine på forstyrrende måter. Vi får se ting fra både foreldrenes side og Brandons side. Det er noe med å få et skummelt barn som dreper folk. Det er ganske sykt, men filmen klarer ikke helt å overføre denne frykten til oss på skikkelig vis.

Filmen er litt lettere skrekkfilm, men har en del mørke øyeblikk med både blodige og overdrevne scener. Du får litt i b-filmaktig forestilling. Den spiller på samme historien og en del elementer fra den første supermannfilmen. Det er også noe humor og gladvoldshandling mellom slagene.

James Gunn kjent for Guardians of the Galaxy står oppført som produsent for filmen, og så har Mark Gunn og Brian Gunn skrevet historien for filmen. Regissør David Yarovesky har ikke laget så mange filmer, og dette er hans høyeste ratede film på IMDB. Regien er brukbar, men det visuelle i filmen kunne hatt en bedre og mer skrekkaktig signatur.

Det er dog noen kule kostymer som er litt kule og dette er gjennomført mørkt og med innslag av rødt. Musikken er med på å skape skummel stemning. Du kommer heller ikke tett på rollefigurene og plutselig dør de bare. Det gjør at man ikke helt får det store engasjementet for filmen. Den berører oss ikke så mye og vi blir mer betraktere.

Konklusjon
Jeg hadde forventet mer av Brightburn som skrekkfilm. Den føles for lett og får ikke utnyttet konseptet sitt godt nok. Vi kommer ikke tett nok på rollefigurene, i stedet ser vi ting utenfra og uten den helt store dynamikken. Det er også lett å føle seg snytt når selv ikke alt skrekken vises i filmen og noen ting er utelatt av det vi får se. Det er dog noen scener som gir oss mer hardcore skrekk, som scenen når en mor får en glass-splint i øyet. Denne scenen er ganske nasty.

Selv om det er en del som skjer, så føles dette litt søvnig til tider. Mot slutten blir det dog noe mer skrekk og det gleder meg, men i det store og det hele leverer ikke filmen opp mot det den bygger opp mot. Det er et par groteske scener og det er det, ellers repeterer filmen seg ganske så mye. Det estetiske er ‘nestenbra’ og filmen leverer ikke heller ikke på skrekkscenene.

Dette blir mer superheltskrekkaktig som ‘scratcher’ mer overflaten på skrekken, enn å dykke ned i den. Tidvis kunne dette føltes som en svært lightversjon av TV-serien, The Boys fra 2019, men dette har ikke den samme godfilmfølelsen og drøye gladvolden som The Boys har på sitt beste.

[ Filmen kan sees med medlemskap på Netflix ]