---

Terningkast:


Ingress:
Et scenario i nær fremtid fortelles i historien om et forskningsteams jakt på en kur for Alzheimers som fører til at en gruppe aper utvikler en intelligens på nivå med vår egen. Etter hvert tar apene kontrollen over stadig mer og full krig mellom dem og oss mennesker bryter ut. Will Rodman er forskeren ved en stort farmasøytisk korporasjon som tar med seg en apebaby hjem, en ape som skal vise seg å være mer intelligent enn først beregnet.

Anmeldelse:
Det er Oscarnominerte James Franco som spiller hovedrollen som forskeren Rodman, og sammen med ’Slumdog Millionaire’-stjernen Freida Pinto tar de til seg denne sjimpansen som etter hvert blir en større leder enn først antatt. Regissør er ukjente Rupert Wyatt.

Vi kan starte med å rose James Franco, igjen, for hans tilstedeværelse, troverdighet og menneskelige fremstilling, både som karakteren Rodman, men også fordi hans samspill med apen Caesar skaper gode scener. Caesar spilles for øvrig av Andy Serkis som også gjorde karakteren Gollum i ’Ringenes Herre’, og teknologien utviklet for ’Avatar’ var nødvendig for å lage filmen. Resultatet må sies å ha blitt særdeles vellykket! Ikke bare fungerer historien, karakterene og effektene, med dermed står også helheten igjen som meget sterk.

Det er nemlig en både svært dristig, vågal og sær historie som tross alt skal fortelles. Dermed trengs all troverdighet og ekthet som man kan frembringe, hvis ikke faller hele prosjektet i grus. Tim Burtons ’Planet of the Apes’ fra 2001 er et eksempel som ikke bør være til etterlikning på denne måten.

Oppbygningen er både lang, grundig og saklig. Det er derfor at man også blir knyttet til og blir såpass godt kjent med karakterene, noe som hele resten av filmen tjener godt på. I starten tar det litt tid for oss å bli vant med de datalagede apene, men dette blir vi ganske fort vant til. Det må uansett påpekes at apene i stor grad er imponerende gjort og teknologien får virkelig øynene til å måpe! Tidvis ser vi, fremdeles den dag i dag, at det ikke er snakk om ekte bilder og aper, skjønt oftere er dette så godt gjort at det er fullstendig umulig å se!

’The Rise of the Planet of the Apes’ har blitt en veldig overraskende godbit. Å fortelle denne i fra før av utrolige historien om aper som tar over styringen er selvsagt noe som høres temmelig sci-fi ut. Denne filmen og versjonen er ikke slik, men heller et drama som har valgt den mer troverdige og realistiske fremstillingsmåten. Når både skuespill, oppbygning, aper og helhet da er så godt gjennomført kan man intet annet enn å bli imponert. Skummel er den forresten også, i tillegg til at dramaaspektet viser vonde sider ved oss mennesker og mange av våre idiotier, noe som altså resulterer i at apene griper sjansen.