---

Terningkast:


Ingress:

Vi følger Cecilia Kass som bor sammen med sin svært så kontrollerende og voldelige vitenskapskjæreste, Adrian. De bor sammen i et høyteknologisk stort hus, men i det filmen starter er Cecilia i ferd med å rømme fra kjæresten sin. Cecilia kommer seg bort og gjemmer seg hos en politimann som hun får bo hos. Men selv om hun er kommet seg bort, så opplever Cecilia å føle seg overvåket av noe usynlig som følger etter henne. Så spørs det om dette er bare noe hun innbiller seg eller om det faktisk er noen som følger etter henne som hun ikke kan se…

Anmeldelse:

Det er blitt laget en del ‘The Invisible Man’-filmer opp igjennom historien, der 1933-versjonen er det store mesterverket som jeg digger. Alle har sine røtter fra H.G. Wells bok fra 1897 med samme navn som filmene. De andre filmene er ikke i nærheten av det nivået og har hatt vekslende suksess. I nyere tid snakker vi om Hollow Man fra år 2000 og The Invisible Man med Chevy Chase. Og så kommer 2020-versjonen som igjen prøver å skape en ny og oppdatert versjon med en del interessante nye innfallsvinkler og friskt blod.

Regien er ved Leigh Whannell som gav oss den kule kunstig intelligensfilmen ‘Upgrade’ fra 2018. Jeg synes Whannell som også skriver manuset til sine filmer har klart å skape en smart ny vri på ‘The Invisible Man’ i det skikkelig psykologiske landskapet. Jeg elsker stemningen i filmen. Atmosfæren føles ganske kul og mystisk. Hovedpersonen, som er flott spilt av Elisabeth Moss, rømmer fra kjæresten sin og så begynner små ting å skje rundt henne som stiller spørsmålstegn ved om hun er alene. Det er også litt kult med å følge hva som er i hodet på hovedpersonen og hva som er ekte. Det er de store spørsmålene i starten av filmen.

Det er en egen spenning i filmen. Lyden er meget atmosfærisk, guffen og filmmusikken mystisk og skummel. Dette gjør at du smelter sammen med resten av den psykologiske thrilleren. Filmen blir mer og mer intens og tar en del uventede vendinger til tider. Det gjør at man suges inn i handlingen, selv om man ikke trenger å være rakettforsker for å vite helt hvor dette bærer hen i forhold til tittel og de tidligere filmene. Likevel liker jeg den blandingen jeg får ganske godt. Dette evner å skape tvil om den usynlige mannen virkelig eksisterer eller ikke i starten, og etter hvert får man mer utløp for hva som skjuler seg i det usynlige. Det er også spennende siden at det kan være en usynlig mann i filmen, så kan han slå til når som helst. Det skaper en ekstra 'creepy fealing' i filmen.

Konklusjon
Jeg elsket det denne filmen gav meg. Konseptet er skikkelig kult og den oppdaterte versjonen synes jeg hadde virkelig noe for seg. Fra rundt midten og utover tar dette mer og mer av og da beveger dette seg fremover mot selve rosinen i pølsa. Flere av scenene i filmen er meget godt lagt opp og fotoet er kult utformet. Liker det triste og kalde utseende på filmen som passer som hånd i hanske med utformingen og innholdet. Der The Invisible Man fra 1933 troner på toppen, er dette en god nummer 2 i min bok. Elsker at det psykologiske aspektet smelter inn med teknologi mot slutten. Alt er utført på en måte som tiltaler meg med stødig manus og regi av Leigh Whannell. Likevel holder jeg Upgrade litt over denne i kvalitet, men dette holder til en svak femmer på terningen og er så absolutt verdt å se om du liker smart spenning, selv om dette ut ifra tittelen nok ikke er det mest overraskende opplegget utover i filmen.

[ Jeg så filmen på Blu-Ray-fra samlingen min, men den kan også leies på streaming på blockbuster, TV2 play, Viaplay, SF og Apple TV ]