---

Ingress:

Alt er satt til vår tid. Vi befinner oss i New Orleans. Etter mange kamper og sammentreff med hissige vampyrjegere må Dracula virkelig restituere. Han trenger virkelig tjeneren Renfield i den oppgaven for å skaffe riktig blod for at Dracula skal komme til hektene igjen. Samtidig tenker også Renfield på å leve et annet liv uten Dracula som utakknemlig mester. Vi følger også politikvinnen Rebecca som er i et korrupt politimiljø og sliter med å holde tritt mot mafiaen som prøver å kontrollere byen. Det skal snart vise seg at Renfield skal spille en viktig rolle i dette landskapet og kampen om å prøve å få kontroll på byens kriminelle terror…

Anmeldelse:

Dette handler om Renfield som er Draculas tjener. Han spiser insekter og Dracula lever av blod. Alt begynner med en terapigruppe for folk med problematiske forhold til personer som har kontroll over dem, men som de er avhengige av. Etter dette går vi tilbake i tid til Dracula og Renfields eldre tider. Digger referansene tilbake til eldre Dracula-filmer. Disse sekvensene, der vi ser tilbake i tid, er utført i sort-hvitt og ligner på flere eldre Draculafilmer. Videre får vi en kvikk film med mye visuelle inntrykk med brutale voldsscener. Ellers er også musikken veldig opptonet og energirik i filmen.

Det er kommet mange Vampyrfilmer fra Universal og da særlig med Bram Stokers ‘Dracula’ fra 1931 som den første i rekken, og som er gjeninnspilt en rekke ganger opp gjennom historien. Renfield er dog et forsøk på å angripe vampyrfilmen på en ny måte. I Renfield er det tjeneren til Dracula som er i fokus og Dracula kommer mer i bakgrunnen, men likevel er Dracula en sentral figur i filmen. Liker dog at dette føles som en helt ny og oppdatert Vampyr-film med mye energi og uten at du føler at det mangler på nye elementer.

Regien er utført av Chris McKay, som gav oss ‘Lego Batman Filmen’ og ‘The Tomorrow War’. Han viser seg å være rett mann til å gjennomføre filmen og får det rette lette og friske preget på en Dracula-film med masse deilig og rå humor som er så tøysete at det føles rett til å le høyt av den, selv om det er veldig drøyt det som foregår på lerretet. Jeg liker drivet i filmen og manuset til Ryan Ridley og Robert Kirkman er ganske blodtørstig og med en kul historie med mye fremdrift. Dessverre føles dialogen langt mer fattig og den følger ikke helt med på notene og bremser filmen i utfoldelse.

Det er mye action i filmen og actionen er meget gjennomført. Jeg liker humorgrepet i filmen som er godt inkorporert i filmen og gir den mye energi. Vi ser gnisten i øynene til Renfield som det gjøres et poeng av i filmen. Det er mye effekter i filmen og kule måter for filmskaperne å friskt bruke sitt fortellergrep. Dette er en film som ikke prøver å være seriøs, korrekt eller med høy moral. Humoren er grotesk og filmen har mye blod, gørr og innvoller. Med andre ord får man grøss og humor i skjønn harmoni. Derimot er humorreplikkene ikke alltid like treffende. Det er derimot den visuelle humoren og situasjonskomedien som treffer best i filmen. Det er flere absurde øyeblikk i filmen som gjør dette til god underholdning.

Skuespillet i filmen er gjennomført og godt castet for en slik film å være. Nicholas Hoult (best kjent fra Gutter er gutter, ‘Unge’-X-Men-filmene og Mad Max: Fury Road) spiller Renfield og der leverer han varene og fungerer fint som en engstelig sjel som brukes av Dracula for at Dracula skal fortsette sin egoistiske terror mot verden. I rollen som Dracula finner vi selveste Nicholas Cage, kjent fra storfilmer som The Rock og Face/Off. Han har spilt vampyr før og han er suveren i denne eksentriske rollen som kler Cage og hans skuespillerstil. I andre roller treffer vi Awkwafina (Ocean’ 8), Ben Schwartz (Sonic) og hohreh Aghdashloo (Star Trek Beyond og TV-serien 24).

Konklusjon
Alt begynner friskt og annerledes og jeg er med på notene fra starten. Historiefortellingen er også meget underholdende og det er mye kul action og annet som gjør at jeg suges inn i handlingen, men filmen sliter mer midtveis og det er ikke like mye futt i sammensetningen hele veien. Likevel er dette en bra underholdende film. En film som har en befriende måte å forsøke å underholde på. Ikke gjøre noe annet enn å tilfredsstille behovet for tanketom og voldsom grøss og humor i skjønn harmoni.

Filmen kunne dog vært krydret med kulere replikker og mer liv i dialogen. Innimellom treffer den lystige visuelle humoren og grøsset helt blink. Det er flere elementer i historiefortellingen og noen ganger føler jeg at det er litt mye filmen skal innom på veldig kort tid. Slutten er også litt brå og kunne vært bedre utformet og inkorporert i filmen. Men i det store og det hele likte jeg filmen for det den gav meg og om du ikke forventer for mye og tar til takke med mørk humor og tøysete ‘blod og vold’-skrekk, så er dette filmen for deg.