( + )

Alt starter i Tyskland i 1938. Den unge eiendomsmegleren Thomas Hutter får i oppdrag å dra til Transilvania for å besøke klienten Grev Orlok, som skal kjøpe en stor eiendom i Wisborg. Når han kommer til Romania endrer stemningen seg og jo nærmere han kommer Transilvania jo mer avsky viser de for Grev Orlok, og det med rette, fordi det viser seg at Grev Orlok er en blodtørstig vampyr som man ikke spøker med. Når Thomas kommer til Orloks slott, får Orolk en dragning mot Thomas sin kone Ellen i en mystisk forbindelse som trigger Ellen tilbake i Tyskland. Det skaper mye problemer for alle rundt Ellen. Hvordan går det med Thomas og kan Ellen reddes fra den mektige vampyrens makt?

Jeg har sett en del vampyrfilmer der mange av de klassiske Dracula-filmene er gode og Nosferatu fra 1922 troner på toppen av min liste. Jeg har sett noen versjoner av Nosferatu som 1922-versjonen, Werner Herzogs remake fra 1979 og den mer lekne spinnoffen Shadow of the Vampire fra år 2000. Derfor var jeg spent på hva 2024-versjonen ville romme. Særlig siden The Witch-regissør Robert Eggers står bak regien. I The Northman flyttet Eggers seg over på fargefilm og det sporet er videreført i Nosferatu også. Eggers liker å gå tilbake i tid og denne gangen fører filmen oss tilbake til år 1838 og som vanlig er Eggers utrolig god på å fange tidskoloritten ned til den minste detalj.

Filmen er basert på den tyske stumfilmen Nosferatu skapt av F.W. Murnau i 1922, som igjen var sterkt inspirert av Bram Stokers roman, ‘Dracula’ fra 1897. Det er gått over 100 år siden Nosferatu så dagens lys og det har gjort at Eggers hadde lyst til å lage sin versjon. I den originale Nosferatur spiller Max Schreck Graf Orlok, som beskrives som en av filmhistoriens mest intense og skremmende rolletolkninger. Så hvordan klarer Robert Eggers film seg mot en superklassiker som dette? Klarer Eggers å løsrive seg? Eller blir dette mer en tribute til originalen som Herzog gjorde i 1979?

Joda, dette føles som en oppdatert versjon av Nosferatu, som har dyp respekt for kjernematerialet fra 1922. Historien er velkjent og tar seg ikke mange friheter utover kjernematerialet, men Grev Orlok har et litt annet look enn i originalen, men likevel litt i samme gaten, men han ser mer ut som en zombie med bart, mer enn en vampyr. Det dumme er at Orlok ikke føles like sitrende skummel som 1922-versjonen og samt 1979-versjonen. Det er noe som mangler for at monsteret skal skinne, og selv om noen av scenene mot slutten treffer bedre, så ble jeg litt skuffet over skrekken filmen leverer.

Robert Eggers holder seg i det mørke landskapet som han har gjort i alle sine tidligere filmer, men spesielt i The Witch og The Lighthouse. Fotoet er igjen skutt av Eggers faste følgesvenn i Jarin Blaschke. Han er god på å få et unikt preg på filmen og nailer det klassiske preget på filmen som er styggvakkert skildret i tro gotisk skrekkfilmstil. Eggers er god på å skape uhygge og en gjennomført iskald følelse av død og vemmelse i hele filmen. Elsker de første scenene med Grev Orlok med lite lys og bare stearinlys som lyskilde. Vi kjenner også på redselen til Thomas Hutter når han er gjest i det skrekkinngytende slottet.

Thomas Hutter blir fint spilt av Nicholas Hoult (Gutter er gutter, Mad Max: Fury Road og Superman fra 2025). I rollen som Grev Orlok finner vi Bill Skarsgård (IT og Barbarian), som nailer rollen som den rotteaktige vampyren som er viden kjent fra filmhistorien. Skarsgård har med andre ord gått inn i litt av en transformasjon for å spille Grev Orlok og han har en veldig stor innlevelse. Vi treffer også Johnny Depps datter, Lily-Rose Depp, i en svært fremtredende rolle som Ellen Hutter. I andre roller får du store Hollywoodnavn som Aaron Taylor-Johnson, Willem Dafoe, Ralph Ineson og Emma Corrin.

Konklusjon
Alt i alt er dette en flinkisfilm av med stor F. Robert Eggers er eksepsjonelt god på å fortelle historier på film, men dette var ikke hans beste film, selv om den tekniske kvaliteten er særdeles god. Kostymene er helt vanvittig gode og tidsriktige, ned til minste detalj og den historiske kvaliteten i filmen er enorm. Fotoet og scenografien er utsøkt gjennomført og filmen ser direkte lekker og klassisk ut hele veien. Eggers har virkelig lagt seg i selen, men selv om han prøver aldri så hardt så misser han på det siste lille ekstra.

Som film er dette iskaldt, likevel mangler noe i grøsserlimet og skrekken er ikke potent nok. Skuespillet er godt, men ikke utsøkt, men det som skuffer mest er at ikke Grev Orlok er skremmende nok. For meg blir det noe med barten som føles forstyrrende på skrekken, fordi vampyrmonsteret Orlok da blir mer menneskeliggjort heller enn rotteaktig. Det gjør at Orlok og skrekken mister moment og skrekk-kraft, og leverer ikke på samme kvalitet på grøsset som i 1922. Likevel sitter en del skrekkscener og filmen gir deg en del av det du forventer. Filmen har et lavt tempo, er mer kjølig i stemningen og har nærmest null følelser, men det er nok meningen også. Det gjør at jeg synes det er vanskelig å rulle terning på filmen, som ligger mellom fire og fem øyne.

[ Jeg så filmen med abonnement på Skyshowtime ]