I The Dark Knight fortsetter Batman kampen mot kriminaliteten i Gotham sammen med politimannen Jim Gordon og statsadvokaten Harvey Dent. Men når Jokeren sprer kaos i byen, blir både Batman og innbyggernes moral satt på prøve.

The Dark Knight er en veldig god film som bygger videre på det som fungerte i Batman Begins. Gotham føles som en by hvor det faktisk står noe på spill, og kampen mot kriminaliteten får konsekvenser for både Batman og menneskene rundt ham. Jeg liker at filmen bruker tid på spørsmålet om hva som skal til for å skape forandring, og hvor langt man kan gå før man selv blir en del av problemet.

Det største høydepunktet er likevel Heath Ledger som Jokeren. Han er ubehagelig, uforutsigbar og samtidig fascinerende å følge med på. Hver gang han dukker opp, blir filmen mer spennende. Det er vanskelig å vite hva han kommer til å gjøre, og han klarer hele tiden å presse de andre karakterene inn i situasjoner hvor ingen valg er særlig gode. Samtalene mellom ham og Batman er blant filmens beste scener.

Jeg synes også historien rundt Harvey Dent fungerer godt. Han representerer et håp om at Gotham kan forandres gjennom loven, og gjør at konflikten handler om mer enn hva Batman klarer å få til alene. Det gir også avslutningen mer tyngde. Christian Bale fungerer fortsatt veldig godt som Batman, og både birollene, musikken og actionscenene holder et høyt nivå.

Likevel lander jeg på en femmer, og jeg er litt usikker på akkurat hvorfor den ikke når helt opp. Kanskje er det at filmen vil litt mye, særlig mot slutten. Det kommer stadig nye vendinger, og noen av dem kunne fått mer tid til å synke inn. Jeg blir også mer fascinert av ideene og Jokeren enn følelsesmessig engasjert i alle karakterene.

Det er uansett en sterk film med flere minneverdige scener og en skurk som løfter hele opplevelsen. Jeg skjønner godt hvorfor mange regner den som en av de beste superheltfilmene, selv om den ikke helt blir en sekser for meg. Terningkast 5.