| Logo
Anmeldelse av Motorsagmassakren (The Texas Chain Saw Massacre) [ The Texas Chainsaw Massacre ] - Film (1974)
Film, Originaltittel: The Texas Chainsaw Massacre (1974)
Aldersgrense: 15 år
Kategori: Grøsser
Land: USA
Regi: Tobe Hooper
Spilletid: 84 min
Datoer:
| 2014-10-31 | Kinopremiere | Norge |
| 2024-10-11 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating: 5.1 av 6

Serie: Motorsagmassakren
| Motorsagmassakren (2022) | Leatherface (2017) | Texas Chainsaw 3D (2013) | The Texas Chainsaw Massacre: The Beginning (2006) | The Texas Chainsaw Massacre (2003) | The Texas Chainsaw Massacre: The Next Generation (1994) | Leatherface - Texas Chainsaw Massacre 3 (1990) | Motorsagmassakren 2 (1986) | Motorsagmassakren (The Texas Chain Saw Massacre) (1974)

Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (42 kritikker)

Podcaster episoder om film: (2)
Filmkikkpodden   [2021-08-31]
Episode 34: Motorsagmassakren
Attack of the killer kast   [2014-11-06]
Episode 16: The Texas Chainsaw Massacre

Andre anmeldelser på filmen: (3)
[2024-10-10] - Still going strong! av Tore
[2015-07-20] - En slashergodbit av de sjeldne! av Chris-Erik
[2010-12-02] - Voldsom og intens skrekkfilmklassiker av Pål



Anmeldelsen:

Skrekkfilm som kunstform

Publisert: [ 27. Oktober 2026 ]

Terningkast:


Ingress:

I Texas bor det en dysfunksjonell familie som har mennesker som livrett! Regissør Tobe Hooper klarer å få frem en snuff-aktig stemning som er uten sidestykke i filmhistorien. Og han bryter med de fleste kjente skrekk-klisjeer.

Anmeldelse:

Motorsagmassakren kom ut i 1974 og er kanskje den mest myteomspunnede skrekkfilmen noensinne. Filmen ble forbudt i Norge og mange andre land, men det forhindret den ikke fra å tjene inn ca. 20 ganger sitt budsjett på beskjedne budsjett på 140.000 dollar. Totalt inntjente filmen mer enn 30 millioner dollar!

Respons til Vietnam
Regissør Tobe Hoopers intensjon med «Motorsagmassakren» var å lage en respons til myndighetenes i USA sine løgner. Filmen kom ut i 1974, i et USA som var traumatisert av Vietnamkrigen og Watergate-skandalen. At den kannibalistiske familiens overhode, den såkalte "proprietor" (Jim Siedow) faktisk ser ut som president Nixon er neppe tilfeldig. At filmen bryter med en del skrekkfilm-konvensjoner, når brutale ting skjer såpass plutselig som her får det enda større sjokk-effekt. Faktisk er mye av volden her bare antydet, mye skjer i hodet på seeren.

Islending i hovedrolle
Vi møter fem ungdommer som reiser gjennom rurale Texas og blir terrorisert av en kannibalistisk familie, som har arbeidet på det lokale slaktehuset. Filmens yngstemann, den retarderte Leatherface (Gunnar Hansen) er ikledd en maske av menneskehud. Hoopers regi er relativt subtil (mye skremmende blir bare antydet) og han unngår de fleste horrorklisjee ne i boka. Hooper lykkes med å få frem en vemmelig snuff-aktig stemning med kornete bildekvalitet og hakkete klipping. Jamie Lee Curtis ble anerkjent som den ultimate scream queen etter «Halloween» (1978), men jeg synes at den kvinnelige hovedpersonen i «Motorsagmassakren», Marilyn Burns, fortjener den hederen. Den røslige bamsen Gunnar Hansen fra Island spiller den fryktinngytende Leatherface med motorsaga. 26-år gamle Hansen (på ca 125 kilo) var nettopp uteksaminert på universitet i Texas 1973, da han hørte om en independent horror film -audition i Austin, Texas.

Skremmende og subtilt
I handlingen blir mye skremmende bare antydet, som hva er møblene i huset laget av, og hva ble moren i familien sin skjebne? På lydsporet durer raspende, industriell musikk signert Tobe Hooper og Wayne Bell. Filmen på 83 minutter var banebrytende innen horrorsjangeren. Den ble forbudt i flere land, og mange trodde faktisk at dette var ekte snuff. Fortellerstemmen på lydsporet i åpningsscenen som forteller om brutale mord som har skjedd på landsbygda i Texas og en gritty stil (filmet i 16 mm) uten Hollywood-belysning hjalp nok på dette stempelet. Debutfilmen til Hooper åpnet dørene for low-budget-horror med høy sjokkeffekt. Masker ble en vanlig rekvisitt i grøssere og hageredskap som mordvåpen kunne man også stadig oftere se på film.

52 år etter «Motorsagmassakrens» premiere må man medgi at dette er filmkunst.