Hvis du fulgte med på vintersport på '80-tallet er det en viss sjanse for at du husker Eddie the Eagle.  Antihelten Eddie The Eagle har betydd omtrent det samme for skihoppsporten som Don Quijote har gjort for å promotere heroiske riddere. Filmen om han landet i 2016. Den får mer uttelling for sjarm enn for stil.

Skihopperen Eddie the Eagle kom på en desidert sisteplass i OL i Calgary i 1988, men ble litt av en kulthelt. Det ble endatil laget et dataspill basert på hans meritter. Faktisk overrasker det meg litt at det ikke har kommet en film om ham tidligere. Hollywood elsker filmer om underdogs som klarer å oppnå det usannsynnlige. Regissør Dexter Fletcher har en god magefølelse for folkelig humor og passende føleri, men denne filmen tar seg også flere friheter i fortellingen om Englands skihoppstjerne. Som liten, klumsete guttunge er Michael Edwards besatt av å finne en idrett han kan mestre. En vakker dag oppdager han skihoping, som England har - av naturlige årsaker - hatt ytterst få utøvere innen.

I forkant av Calgary-OL reiser Edwards til Tyskland for å trene intents på skihopping. Han får hjelp fra Bronson Peary (Jackman), en alkoholisert og tidligere amerikansk toppidrettsutøver, som var et enormt talent innen skihopping, men som ikke klarte presset. Peary blir Eddies personlige trener frem mot OL i Calgary 1988.

Filmen er både morsom, varm og engasjerende, selv om den er ispedd store doser med klisjeer.  Man kan også irritere seg litt over friheter som manusforfatterne har tatt seg i forhold til fakta. Måten skihoppsporten skildres på er ikke spesielt troverdig, og V-stilen var i bruk før på 1990-tallet.

Med underbitt og colabunn-briller er Taron Egerton utmerket i tittelrollen. Han klarer både å få oss til å flire og innbyr til empati. Kjemien med Hugh Jackman er fin, og det er befriende å se at en A-skuespiller  som Hugh Jackman (mest kjent som den uovervinnelige superhelten Wolverine) kan være såpass selvironisk. Han er sjarmerende som den cowboy-aktige alkoholiserte treneren Bronson Peary. Hans figur er fiktiv, og en av mange friheter som manusforfatterene har tatt seg i filmen om fenomenet Eddie the Eagle. Kjemien mellom Hugh Jackman og Taron Egerton, som spiller Eddie the Eagle, er upåklagelig. Jeg liker også Edvin Endre i rollen som den finske skihopp-legenden Matti Nykänen, som gir Eddie noen kloke visdomsord under OL.  For nordmenn er det også morsomt med noen norske referanser, og man må flire når den norske hopptreneren Bjørn (Rune Temte) gir selveste mr. Wolverine en på tygga!

Ellers er det merke seg en referanse til en annen film om usannsynlige OL-helter i Calgary, nemlig bobsleigh-laget fra Jamaica som vi såvidt får et glimt av. Komedien "Cool Runnings" (1993) handlet om dem. Synthpop-soundtracket signert Matthew Margeson kler utmerket godt filmens tidsepoke. Selvsagt har også Van Halens hit fra 1984, "Jump", sneket seg med i filmen.