---

Ingress:
Vi får et gjensyn med actionhelten John McClane i det han havner på feil plass til feil tid etter å ha reist til Moskva for å hjelpe sønnen Jack. Deres far- og sønnforhold er ikke akkurat helt uproblematisk, og når de plutselig har hele Moskvas underverden etter seg får de nok å stri med, samtidig som de må forsøke å stoppe et krigsutbrudd...

Anmeldelse:
Gode gamle Brucern er tilbake i den femte ”Die Hard”-filmen. Denne gang stifter vi bekjentskap med sønnen hans, et stabeist på linje med sin far, spilt av stjerneskuddet Jai Courtney. Han er mest kjent fra tv-serien ”Spartacus: Blood and Sand” og var nylig også å se i Tom Cruise-filmen ”Jack Reacher”. Courtney kan minne mye om ”Avatar”-stjernen Sam Worthington, men fremstår både hardere og mer interessant, i hvert fall i actionsammenheng.

Dette noe umake paret skal imidlertid vise seg å være krutt sammen (selvsagt) og igjennom flere hesblesende heftige actionscener buldrer dette hysteriske actionløpet fremover. Turen går til slutt til Chernobyl i Ukraina og gir oss en heftig avslutning som ikke skal røpes her.

”A Good Day To Die Hard” er i det hele tatt en klassisk amerikansk actionfilm, men hvor regissør John Moore heldigvis har lagt mye i hver enkeltscene. Vi får blant annet en heftig og meget lang biljaktscene i Moskva, både morsom og selvsagt fullstendig urealistisk og også dobbeltmoralsk. (Hvor mange ble drept og skadet av McClane i denne scenen her liksom!?!) Men skitt au, det er visstnok fremdeles rom for 'over the top'-action den dag i dag, og morsomt er da dét! Verre er det med noe av det samme i hendelsesforløpene, et løp som er alt for avhengig av at tilfeldigheter passer inn og klaffer. Slikt gjennomser alt actionpublikum i 2013. Ikke bra!

Nettopp derfor blir ikke filmen så alvorlig og troverdig skremmende som man gjerne kunne ha sett, slik flere og flere filmer i denne gata i dag beveger seg mer mot en tydeliggjøring av realisme, også i halsbrekkende actionscener, ja her blåser ”Die Hard 5” en lang marsj. Det passer da Die Hard-franchisen og Bruce Willis godt sådan.

En trøstesløs form for nesten like gammeldags humor pepres over oss når McClane gang på gang får høre at han nå er for gammel for dette gamet. Morsomt første gang, ikke ti ganger etterpå. Samspillet mellom Willis og Courtney er dog godt og faktisk troverdig, de gjenspeiler god kjemi. Interessant er det at hele filmen foregår i Moskva og Ukraina, og ikke i det hele tatt i USA.

Det er actionsekvensene som hever filmen. Åpningsscenen oser det ”Mission:Impossible” av, mens James Bond stunts hagler over oss videre i filmen. Dermed er det flust av underholdning i en film som ikke kjeder noen gang. ”A Good Day to Die Hard” leverer altså som forventet og legger helt klart opp til et skifte i hovedkarakteren i denne filmserien videre. Som genuin særegen actionfilmserie forsvinner den dog i mylderet av liknende filmer.