---

Ingress:

Thor kjemper for å gjenopprette ro og orden i hele kosmos etter de fatale hendelsene i første film. En fiendtlig rase fra gamle tider, ledet av den onde Malekith, returnerer for å sende hele universet tilbake til mørket. Midt oppi dette gjenforenes Thor med Jane Foster og han tvinges til å ofre alt for å redde oss alle.

Anmeldelse:

Fortsettelsen på Marvels ”Thor” buldrer videre med ”The Dark World”, nå med ny regissør i Alan Taylor som tidligere har jobbet mye på diverse kjente tv-serier, blant dem ”Game of Thrones”.

Noe av det man sitter igjen med etter å ha overvært denne giganten av en blockbuster, er to ting. Det ene er de massive CGI-effektene som rett og slett er skambra og hever filmen til taket i hva lekker kvalitetseffekter og eye-candy angår. Det andre er hvor innfløkt og kjapp handlingen hopper fra den ene actionscenen, til den andre, ofte altså spekket med enkeltscener som ser utrolig bra ut på kinolerretet.

Det nytter ikke å gjenfortelle halvparten av hva som skjer i ”The Dark World”, det må heller oppleves, for her skjer det MYE. Avbrekkene i historien, altså det som foregår på jorden i London, er kjærkomne avbrekk fra alt det gigantiske som foregår blant gudene og oppe i Åsgård. Her ser vi blant andre Natalie Portman som Foster og en morsom Stellan Skarsgård som tullerusk professor, et humoristisk element som også fint veier opp for det tragiske og gravalvorlige for øvrig i historien. En sluttsekvens hvor flere morfer mellom steder i verden er også veldig artig!

Handlingsmessig skurrer det litt når Jane Foster LITT for enkelt og for utrolig nok blir den som ”tilfeldigvis” ramler borte noe helt eksepsjonelt. Det blir litt for filmatisk og tegneserieaktig dette kanskje. Samtidig så skjer det mye dramatisk med enkelte karakterer, og flere sentrale navn må til og med bøte med livet.

”Thor: The Dark World” vil lett skille dem som krever mer dybde og smarthet i en filmatisk historie, og dem som på den andre siden gir en lang blaffen i dette og videre koser seg kongelig med slik overfladisk kvalitetsblockbuster. Blandingen mellom norrøn-mytologi og tegneseriediskurs er i det store og det hele ei salig suppe av et rot, men hvilket morsomt rot! Det er det ypperste av det ypperste innen knaskegod Hollywood-perfeksjonisme av en filmteknisk vidunderestetikk som utspiller seg foran øynene våre. Så…stor underholdning i seg selv dette!