---

Ingress:

Thor er tilbake og denne gangen får han mer å bryne seg på enn noensinne. Denne gangen lager noen alver fra gamle tider bråk i universet. De blir ledet av den onde Malekith og returnerer med en mektig kraft som blir vekket til live igjen. Plutselig står universet i fare for å bli helt utslettet. Thor gjenforenes med Jane Foster og tvinges til å ofre alt for å redde jorden fra den dømte undergang...

Anmeldelse:

Tam begynnelse
Begynnelsen er ikke all verden. Filmen begynner rett på med action fra første stund. Jeg fikk litt flashback til Hellboy 2 i måten å starte filmen på med en gammel historie med en kraft som har vært sovende. Det hele føles kanskje ikke originalt nok. Historien og manuset er alt for overmettet. Det er vanskelig å skulle gjenfortelle handlingen i filmen på kort tid. Det er litt mye forskjellige fraksjoner og kompliserte bånd mellom det gode og det onde.

Thor har stort ego
Thor flekser muskler i en hver scene. Også når han vasker hendene, ser det ut som om musklene jobber for fullt. Vi får raskt se en stor steinkjempe som viser seg å være minimal utfordring for Thor på en lik måte at man nesten tenker at det ikke må ha vært verdt det for han som brukte all arbeidstiden på å designe kjempen og animere ham. Og slike scener er det mye av. Det er med andre ord ikke alle scenene som fungerer like godt.

Humoren er simpel
Man forsøker seg også med en del humor underveis. Det er veldig varierende hvor gjort man treffer på det punktet. Noe av humoren gjennomskuer du før det skjer, og da merker du at den er av den alt for billige sorten. Humoren er veldig simpel og pubertal, som da en ung du med vilje kaster sine bilnøkler ned i et hull og mister dem eller at Stellan Skarsgård løper rundt i underbuksen som en gal forsker.

Litt for safe
Det virker som om man har forsøkt å sikre denne blockbusteren med diverse triks. Actionen er ofte veldig massiv og generisk. Noe blir til og med litt Star Wars-lignende, med den fly med typiske lyder og den medhørende karakteristiske laserlignende skytingen. Innimellom treffer grafikerne bra med sammensetning av bilder, design, animasjon og effekter. Mens andre ganger blir det hele litt for standard flinkis.

Dårligere enn den første filmen
Denne andre Thor-filmen er litt dårligere enn den første første filmen i rekken. Alt oppleves egentlig bare som litt mer av det samme. Det er ikke det helt store drivet i filmen og den var heller ikke så engasjerende som jeg hadde håpet på. Innimellom kjedet jeg faktisk meg litt. Det ble litt for mye gudekonflikter som ikke var av interesse for min del. Den største grunnen til å se denne filmen er at den skaper en helhet for alle de andre Marvelfilmene. Det gøyeste i filmen var å treffe på andre Marvelhelter som eksempelvis Captain America.

Går litt lei Marvel etter denne tomme effektorgien
Det har kommet veldig mange av disse Marvel-filmene de siste årene og jeg kjenner at jeg begynner å gå litt lei dem. Det er dog noen små tvister underveis også, men veldig mye er veldig gitt fra starten av. Alt virker litt for safe og filmen tar så å si ingen sjanser underveis. Selv filmmusikken føles også litt for svak og er også bare variasjoner av det man allerede har hørt fra mange andre steder i typiske storproduksjoner uten at det er direkte plagiat.

Mest for fansen
For de som forgudet den første Thor-filmen er dette nok noe som du kommer til å sette bra pris på. Det er ikke så mye nytt her annet enn at to brødre begynner å finne tonen igjen. Når man ser slike filmer som dette, blir man nesten litt immun mot spesialeffekter. Når man var mindre så forgudet man slikt som man ser her, men nå går det litt for mye inflasjon i effektene og man blir aldri helt slått i bakken lenger. For min del klarte jeg aldri å engasjeres av filmen. Dette ble rett og slett for polert popcorn underholdning som jeg aldri klarte å omfavne.