Vi er i år 2028 og det multinasjonale selskapet OmniCorp er i fronten på feltet robotteknologi. I årevis har de levert droner til operasjoner i utlandet, og nå er tiden inne for å ta teknologien hjem og enda et steg lenger. Politimannen Alex kjemper mot korrupsjon og kriminalitet i Detroit, men blir en dag kritisk skadet i felten. Da ser OmniCorp muligheten til å lage verdens første halvt-menneske, halvt-robot politimann. RoboCop blir dermed skapt.

Det er litt av en stor hovedrolle svenske Joel Kinnaman har fått i denne svakt remaka filmen av originalen fra 1987. Mye nytt er selvsagt tilpassa tiden, både filmatisk og historiemessig, men tilnærmingen er uansett mer realistisk i denne nyeste versjonen. Det legges en god del vekt på å fremstille denne RoboCopen, samt USAs utenriksvåpen i fredsskapende gigantroboter, som en reell fremtidsvisjon.

På den positive siden ser denne filmen pen ut. Robotene ser og høres greie ut, og man får en følelse av at det er lagt ned mye arbeid i disses utforminger, med mer. Utover dette smaker det litt for mye b-film av hele showet. Dette skyldes først og fremst historien som egentlig er ganske så interessant i bunn, men som er utført dvaskt i grunn. Tematikken med vold- og kriminalitetsbekjempelse er alltid interessant, og er tatt opp uttallige ganger i amerikanske filmer, og på tvers av mange genre. Problemstillingen rundt menneske versus maskin blir jo også dobbelt aktuelt når man skal spleise dem, men utførelsen i historien er både urealistisk så det holder, samt at mange ledd burde vært forhåndsuttenkt av produsentene bak robotene. Hvorfor er det for eksempel helt greit å ukritisk plaffe ned og drepe kriminelle, bare fordi disse er tidligere straffedømte liksom? At dette er en overfladisk Hollywood-film er nå greit nok, men når man legger seg såpass tett til realisme, ja så bør jo absolutt resten også følge etter i det sporet.

Tilbake til hovedrollen i Kinnaman. Hans ansikt er som skapt for en robot, det er både enkelt, glatt og aldri så lite plastikkaktig selv, dog litt for gutteaktig til å passe perfekt inn i robotdrakten. Kinnaman er mest kjent fra de tre ”Snabba Cash”-filmene, samt den amerikanske tv-serien ”The Killing”. Historien skal ha pluss for å ha en lang og grundig oppbygning, skjønt mer actionfylt blir den jo da ikke av den grunn. Fremgangen oppleves mer som en tv-serie, litt flat, mye dialog, og få storslagne typiske filmatiske scener.

Helhetlig sneier ”Robocop” anno 2014 innom faktisk svært så interessante sider rundt vår nære fremtid. Både USAs fremtidige innblanding i utenrikspolitikk og krigføring er noe som interessant åpner hele filmen, og hverdagskriminaliteten er jo alltid en utfordring i det amerikanske samfunnet. Det er når man så introduserer det nye RoboCop-systemet at ikke bare handlingen i seg selv begynner å slite, akkurat som OmniCorp, men også hele filmen. Legger man godviljen til så er dette en helt grei actionfilm, og de fremtidskritiske sidene blir jo heller ikke slengt påståelig i trynene våre, så det er jo godt.

Likevel blir det noe ganske så forglemmelig over det hele, mest grunnet at vi har sett nærmest alt i denne filmen før, i andre filmer, og resultatet blir rett og slett litt kjedelig. Dette kan sammenliknes med filmer som Transformers og særlig Iron Man-filmene, men hvor sistnevnte har nærmest alt bedre, større og mer hysterisk morsomt storslagent enn ”RoboCop”.