---

Terningkast:


Ingress:

I kampen mot kriminalitet vurderes et nytt redskap, roboter. Men usikkerheten er høy fordi maskiner mangler evnen til empati og refleksjon. Når en politimann blir forsøkt myrdet havner han som en potensiell løsning, et mellomledd av maskin og menneske.

Anmeldelse:

Årets Robocop er en gjenskaping av filmen med samme navn fra 1987. Datidens utgivelse ble laget på et relativt magert budsjett med 13 millioner USD. Ifølge Boxofficemojo skulle allikevel inntjeningene innenlands vise seg å bli det firedoblede.

Den brasilianske regissøren José Padilha tar setet i nyinnspillingen. Dette er ingen nybegynner innenfor sjangeren når han har gjort det godt med filmer som Elite Squad og Bus 174. I et intervju med Slashfilm priser filmskaperen konseptet:

«Robocop er mye smartere enn en vanlig film. Jeg hadde vært redd dersom jeg laget en film som ikke hadde noen tanker bak den. Det jeg mener er at det er det Robocop er. For meg, så er dette koblingen mellom automatisering av vold og fasisme slik som Verhoeven så det og fremstilte det i karakteren.»

Paul Verhoeven er regissøren ved den opprinnelige filmen fra 1987.

Er Robocop en film av slik dybde som lovet? Både ja og nei. La oss først pelle litt på sjangeren. Visuelt sett er datagrafikken til å få spasmer av. Maskineri og effekter ser nydelig ut og er nesten umulig å skille ut som animerte. Store mekaniske dippedutter trasker i gatene og ser rett og slett pent ut.

Lyden er også fantastisk. I et hjemmekinoanlegg sprer skuddsalver seg fra alle kanter. Subwooferen får virkelig vist hva den kan både for å forsterke tyngden i tunge robotsteg og ikke minst ved eksplosjoner.

Men kampkoreografien er latterlig dårlig. Det er nok ikke enkelt å få en maskin til å se pen ut i kamp. Allikevel så er skuddvekslingene kjedelige og stemningen bygges aldri godt nok opp. Se og lær fra søsknene Wachowski.

Jeg trives også med den nye designen av Robocop, han ser stilig ut og ikke tam eller malplassert. Svenskfødte Joel Kinnaman gjør en fabelaktig innsats. Han leverer en nøytral rolle som kreves som roboten, samtidig som han har de emosjonelle toppene idet karakteren må takle overgangen fra menneske til maskin.

Etikken er derimot filmens store tyngde. Er det riktig å bruke maskiner i voldsutøvelse? Og hvor langt kan man gå fra å fjerne det menneskelige elementet?

Samtidig så svinner det etiske bort etter hvert. Og det hele dabber av i et labert forsøk på å skape et plott. Men dette fungerer ikke. Derfor er det godt at regissøren har fokusert en del på opplevelsen som hovedpersonen går gjennom når han må takle sorgprosess og ny tilværelse.

Jeg vil allikevel påstå at Robocop har vært en suksess. For min del er det skapt rom for oppfølgere som vi bare kan håpe på at vil gi bedre plott. Men blir det en oppfølger?

Cinemablend skriver at filmens inntjeninger på nærmere 200 millioner USD kan rettferdigjøre det. Men foreløpig må vi bare vente og se og ikke minst trøste oss med 80- og nittitallets utgaver av historien.