Den rappkjefta Deadpool er endelig tilbake i en film som er både blodigere og mer dristig enn førstefilmen. Denne gang ankommer en supersoldat med et morderisk oppdrag som tvinger Deadpool til å sparke mange i ræva. Elementer som vennskap, familiebånd og heltekonseptet blir satt på prøve, og i denne historien er absolutt ingenting sikkert, verken hvem som overlever eller beholder buksene på!

Undertegnede fikk æren av å være blant de første i landet som fikk se Deadpool 2 i Trondheim kinos (og Nordens foreløpig eneste) splitter nye D-Box sal. Konseptet er bevegelige stoler som komplementerer lyden og bildene, en slags simulator for handlingen i filmen. En liten vurdering av bevegelsessystemet D-Box og denne opplevelsen følger til slutt. Først kommer en generell anmeldelse av selve filmen.

Ryan Reynolds Deadpool-karakter Wade snubler, slåss og spøker seg rundt også denne gang. One-linerne og det selvreferansetunge manuset er igjen spekket med bransje- og filmironi, samt de velkjente popkulturelle referansene. Reynolds karakter er en litt elsk/hat fyr som etter hvert kan bli litt vel masete og slitsom, noe filmen selv også heldigvis spøker med.

Som filmkonsept er likevel disse to filmene såpass friske, frekke og herlig uforutsigbare at underholdningsverdien er nokså høy. Da er det mer skuffende at de storslagne scenene føles litt velprøvde og varierende stilige i effekter og liknende.

Josh Brolin i rollen som den Terminator-liknende Nathan Summers/Cable blir aldri mer enn sånn helt grei. Til det er han for streit, stiv og enkel som skurk. Også andre karakterer og kjente fjes dukker opp, inkludert noen fra X-Men familien, uten at det svinger noe voldsomt av disse heller.

Handlingen byr på en velfylt røre av humor, varme, hjerte og smerte, med etikk og moral som kler filmen og Deadpools karakter godt. Det beste ved disse filmene er, fremdeles, måten man behandler filmindustrien og dens mange klisjéer på, for selv å dra inn hakket mer fargerike karakterer enn det man er vandt med fra Hollywood.

Regissør David Leitch har ikke vært redd for å smøre på med verken blod, avkuttede kroppsdeler, voldseksplisitte dødsfall og kreative måter å dø på. I en verden der det aller meste blir sensurert på film, ja der skinner heldigvis disse filmene og skiller seg herlig ut.

Deadpool 2 blir slik derfor i stor grad en film som avgjøres litt om du takler brutaliteten, samt alt gnålet fra Reynolds og hans evinnelige vitser. Tempomessig er den svært underholdende og tidvis herlig humor gjør den uansett absolutt verdt å se der den samtidig føles tidsriktig i sin hyllest av det å være annerledes.

D-BOX

Som konsept er D-Box en morsom greie som i hvert fall ved første gangs bruk hever underholdningsverdien, spesielt med en actionfylt film som Deadpool 2.

Bevegelsene i stolen kan du selv justere på en skala fra 0-4, hvor 0 er ingen bevegelse (må da få drikke den glovarme kaffen i fred, si), til nivå 4 som er kraftige rystelser i stolen. De to høyeste nivåene kan nok bli i det mest slitsomme laget for enhver, men det er kult at man selv kan veksle på nivåene da det altså i lengden kan bli noe slitsomt.

Effekten av bevegelsene føles å gi best uttelling der man ikke aner hva som kommer på skjermen. Om man ser at det skal komme en stor slåsskamp, ja så vet man jo også at ristingen og bevegelsene kommer. Som små uventede ”sjokkbevegelser” virker derfor D-Box å være kulest og forsterker slik den følelses- og tilknytningsmessige opplevelsen til de konkrete scenene.

Se for deg en skummel scene hvor en person plutselig kommer fram fra intet og du får hjertet i halsen. Ristingen i stolen vil slik forsterke den creepy stemningen og effekten av scenen.

Som konsept er det kanskje enkelte filmer som vil ha større utbytte av D-box, og det er (i hvert fall foreløpig) kun utvalgte filmer som vil kunne nytes i slike stoler. Det ville dog vært morsomt å prøvd konseptet for eksempel i en skrekkfilm, av overnevnte effektfulle grunner.

Andre kommende D-Box-titler denne sommeren blir Solo: A Star Wars Story, Jurassic World: Fallen Kingdom, Ant-Man and the Wasp og De Utrolige 2.