---

Ingress:

Renfield er en britisk jurist som reiser til Transylvania til Grev Dracula for å ordne en leasing av en eiendom i England. Når han begynner å nærme seg slottet til Dracula merker han at noe er litt rart. Folk er rett og slett dødsredd for Dracula. Han er en mann de nesten ikke tør nevne navnet til. Renfield er ikke høy i hatten når han trapper opp på slottet hos Dracula. Han opplever mer og mer overnaturlige saker. Med andre ord preger Renfields besøk på slottet ham mer enn han på forhånd kunne ønske...

Anmeldelse:

Dette baserer seg på Bram Stokers bok Dracula fra 1897. Filmen skriver seg inn i historiebøkene som den første overnaturlige lydfilmen. Dracula er en veldig fascinerende karakter og jeg har hatt gleden av å se en del av filmatiseringene. Alle fokuserer på litt forskjellige ting. Selv om min helt klare favoritt er Nosferatu fra 1927, er ikke denne filmen så dårlig den heller. Her får vi se en litt mer elegant versjon av Dracula, enn den ufyselige rotteaktige vampyren i Nosferatu. Selv Francis Ford Coppola har også prøvd seg på en versjon av dette kjente eventyret, men for sin tid er nok denne filmen litt bedre enn Coppolas film. Selv om Coppolas versjon er laget med bedre effekter, klarer 1931-versjonen av eventyret virkelig å skinne den også.

Filmen er god på å skape den riktige mystiske stemningen. Og det til tross for at vi nesten ikke får servert noe musikk i filmen. Dette er jo en film som kom helt i begynnelsen av lydfilmen og filmskaperne har sikkert satset på å heller fokusere på å la lydene tale for seg selv. Det er heller ikke slik at jeg føler filmen mangler musikk. Det filmen ikke har av musikk, tar den igjen på skummel stemning iscenesatt med et feiende flott fotoarbeide. Det er stor kreativietet i måten filmskaperne presenterer scenene på.

Her får vi se flaggermuser fly i tillegg til rotter, edderkopper og masse annet avskyelig. Klippingen er smart gjennomført. Man kan eksempelvis se Dracula hender komme ut av kisten sin på en dramatisk måte, for så å klippe til han er kommet seg ut av kisten. Filmen er ikke særlig lang og den har lite eller ingen dødtid. Filmen er med andre ord effektiv på å fortelle historien. Det er også brukt relativt lite dialog i filmen. Mange av scenene føles ganske stille. Da kommer også mystikken mer til sin rett.

Bela Lugosi spiller Dracula og det gjør han på en helt særegen måte. Han har en stor innlevelse og får greven til å føles veldig intens på filmen. De andre skuespillerne gjør også en stødig jobb. Som sagt så er jo dette akkurat i overgangen til lydfilmen og skuespillet er framdeles litt teatralsk. Det teatralske sitter igjen fra tider der man måtte fortelle ting uten å snakke og da måtte de gjøre det litt mer overtydelig. Men i en slik film med intense stemninger og overnaturlige skapninger, passer det godt inn å overdramatisere litt.

Alt i alt er dette blitt en veldig tøff film som ikke prøver seg på noen ting den ikke klarer å mestre fult ut. Den er en engasjerende film som gjør jobben sin på smart vis. Jeg ender på en stek femmer på terningen for noe som framdeles fremstår som en interessant tolkning av Bram Stokers Dracula. Jeg gir en sterk femmer til filmen som føles akkurat passe lang, med sine beskjedne 70 minutters spilletid. Filmen underholder meg stort og uten at jeg går lei.