Vi skal tilbake til den amerikanske byen Atlantic City. Det er forbudstid i de forente stater som betyr forbud av alkohol. Forbudet gjør at skurkene gnir seg i hendene og storskurken her heter Nucky Thompson. Han er høyt oppe i storbyen og kan det å trekke i poliske tråder med bruk av sin åleglatte korrupsjon for at pengene hans skal fortsette å strømme inn. Det som gikk ganske lett i første omgang fra Nucky og co vender seg nå litt mot ham. Her får Nucky virkelig noe å bryne seg på og se at makt ikke alltid er enkelt å håndtere. Når man sikter høyt kan fallet bli desto høyere hvis mann først faller. Det er ikke alltid lett å være Nucky når alle ballene er i luften på en gang. Her får han mye å håndtere når verden snur seg litt mot ham...

Sesongen åpner med at vi ser havet og stranden med en veltet brennevinsflaske i forgrunnen. Det ser ut som om flasken har blitt skyllet inn fra havet. Like etter ser man noen barn som løper rundt og samler inn flaske etter flaske på stranden. Det kommer inn båter på stranden og man lesser kasser med brennevin over på biler som frakter dem videre. I mens holder Nucky på å feste med alkohol og damer selskap med fiffen. De tjener gode penger på forbudt alkoholsalg. Alkoholen lagres på lageret til den fargede Chalky White. Men så banker det på, og en farget mann med avskjært strupe faller inn døren. Like etter braker det løs med maskingeværene som pumper kuler inn mot bygningen og de stakkars svarte arbeiderne. Det er Ku Klux Klan som står bak med sine feige hvite masker og klær. Og de skyter med sine sadistiske triggerfingre. Men så setter kiler mitraljøsen seg og skytingen stopper brått. De hvite kommer da inn med gevær og forsøker å drepe fargede, men de fargede gjør motstand slik at de hvite rasistene må trekke seg tilbake.

Nucky Thompson er tilbake og ved hans side står Margareth Schröder. De er ikke gift, men begge passer på hverandre og gjør en annen til bedre mennesker. Jimmy er lykkelig forent med konen sin og familien som han elsker. FBI-agent Van Alden kommer med konen sin til byen. Alt ser nesten litt for rosenrødt her i begynnelsen av sesongen, men så begynner problemene å komme på løpende bånd. Som sagt så får man den delikate saken med fargede Chalky White verses Ku Klux Klan. Men til tross for at det er en del action i første episode synes jeg Scorseses åpning på første sesong var sterkere, men dette danner nok et bra utgangspunkt for en ny runde med gangsterproblemer i Atlantic City.

Nok en gang får vi mer av 1920-tallsgangsterne. Det har alltid vært populært med historier om gangstere som tar for seg av det samfunnet byr på, og dette er ingen unntak. Jeg får litt flashbak til den første gangsterfilmen jeg så som var om John Dillinger. Her får man også et mye mer problematisk virkelighetsbilde og ikke bare at alt går som en drøm til en først blir tatt av dage. Ting gikk mer eller mindre strykende for Nucky i første sesong, nå er det tid for mer utfordringer for den store marionetteforføreren som styrer strengene sammen med jernhånd. Her må Nucky bruke sine beste talegaver for å forsøke å ri av stormen i vannglasset hans. Han må sjonglere med forskjellige folkegrupper som er viktige å komme overens med når man skal høste inntekter. Det er noe som sier at man skal holde sine venner nærme, men sine fiender enda nærmere. Her får Nucky se at hans fiender ikke er hans største utfordringer, men det blir for ham enda verre når hans nærmeste konspirerer mot ham. Nucky Thompson kan dette å tale for seg. Han tar ikke fem flate øre for å lire av en liten løgn for å få folk på hans side. Dette får vi se blant annet i angrepet der Ku Klux Klan dreper negre og negrene forsvarer seg. Det dør folk på begge sider og Thompson holder tale i begge forsamlinger der han forteller at han er på deres side uansett hva som skjer. Igjen er det Nucky som blir senter for oppmerksomheten og her får han mer å stri med enn noen gang før. Dette danner grunnlaget for denne andre sesongen der karakterene som man bygget møysommelig opp i første sesong står for fall.

Det skjer litt mer underveis i episodene her enn det gjorde i begynnelsen på første sesong. Alt er fortreffelig laget og det hele føles som en lang film. For noen kan dette virke litt langtekkelig, men om man tar seg bryet med å sette seg inn i historien som fortelles karakterene man følger, føles dette helt ypperlig. Jeg likte denne andre sesongen faktisk enda litt bedre enn den første. Det bygger opp til litt av en storm i denne sesongen. Det er interessant å følge gangsterspillet som er så nådeløst som det kan få bli. Man får til og med høre en dame synge på norsk her i begynnelsen på episode 8. Det er litt artig for oss nordmenn, selv om det er med en viss aksent som trekker ned noe av den patriotiske gleden.

Jeg må bare si at det er veldig kult at dette bygger på en ekte historie og en rekke av karakterene her er basert på virkelige folk som styrte i Atlantic City. Al Capone, kjenner jo alle fra før. Det overrasket med derfor litt at til og med Nuck Thompson har eksistert, selv om man også har tatt seg enkelte friheter her og skrudd dette til enda noen hakk. Jimmy har også eksistert i tillegg til en rekke andre karakterer som har ofte litt andre navn enn dem de har i serien. I denne andre sesongen får man se mer av Nucky, Chalky og Darmody. Det blir også mer fokus på den krigsskadede Richard Harrow som bærer maske over halve fjeset.

Vi får mer av det samme i andre sesong, men episodene inneholder mer handling. Det gjør at dette blir mer tilspisset og mer underholdende å følge. Det er fremdeles nitrist som graven, men det gjør ikke så lenge man blir vant til dette. Det er også ganske stort omfang i sesongen med veldig mange karakterer og intrikat handling som man må ha friskt i minnet for å følge fra episode til episode. Sesongen er også som eksempelvis 'Game of Thrones' skildret fra flere kanter og det gjør at man må holde tungen beint i munnen for hvem som er hvem. For noen kan dette gangsterdramaet virke litt langtekkelig, men det er såpass bra gjennomført at jeg ikke følte noe særlig på det gjennom de 12 timene dette varer. Når man ser dette har man mer inntrykk av å se på en lang film enn episoder av en TV-serie. Denne andre sesongen kommer mer til sin rett enn den første. Her glir ikke alt like lett for hovedpersonene og man får mer av det korrupte politiske gangsterspillet. Man får se at det ikke bare er lett å være gangsterkonge. Finalen er også ganske passende med mye som skjer. Andre sesong er med andre ord absolutt verdt å se.