Vi befinner oss i Atlantic City, USA i januar i 1920. Det er natten før forbudstiden og alkohol skal bannlyses i USA. Finansrådmannen Enoch Thompson med kallenavnet Nucky holder tale for avholdsforeningen for kvinner og forbanner alkoholen. Han blir der bemerket for sin tale. I neste åndedrag drar han rett til festligheter med borgermesteren, byrådet og venner. Han lover at selv om landet skal tørrlegges, skal han holde Atlantic City like fuktig som skrittet til en havfrue. Han mener at forbudet vil bli som en gullgruve for ham. Prisen på alkohol vil bli tyvedoblet. Med hans hjemmebrent vil han ha et produkt som folk vil ha, men som de ikke har lov til etter at forbudet setter inn. Neste morgen innsettes en rekke menn som skal sørge for å håndheve alkoholforbudet. Den unge, gravide og vakre Margaret Schroeder kommer samme morgen til Nucky for å forsøke å skaffe jobb til sin ektemann. Hun får penger av Nucky og samme dag behandler ektemannen henne som dritt. Man ser at hennes ekteskap skranter. Vi møter også den unge villstyringen, Jimmy Darmondy, som jobber for Nucky. Han får også et tilbud fra de som bekjemper alkoholforbudet om han vil jobbe for dem også. Darmondy har også snakket med en ung Al Capone for et mulig samarbeid med ham. Det råder full kaos når Nuckys store illegale alkoholleveranse forsvinner i løse luften. Det viser seg at Jimmy har en finger med i spillet og han forsøker å slå seg opp med et risikabelt spill. Nucky derimot er god på å spille på flere hester i sitt eget spill i krysningen mellom politikk og kriminalitet...

Det hele begynner med at smuglere frakter whiskey med båt til land for å smugle det inn til byen. De bruker lastebiler for å frakte de edlere dråpene. Men da de kommer over grensen til New Jersey ser smuglerne en skadet mann ligge i veibanen med en veltet bil ved siden av seg. De stopper og sjekker mannen. Han puster, men de velger å bare kaste ham inn i buskene og fortsette ferden sin. Like etter spretter noen maskerte menn ut av skogen med våpen og overmanner dem. En av smuglerne er tøff i kjeften og får seg da en rett på tygga. Så hopper man tre dager tilbake i tid. Der får vi se en snerpte dame som holder tale foran sal full av damer. Hun begynner med ordene: kujon, udyr, parasitt, venn av kjøge og banditt. Og hun fortsetter med at samvittigheten er sløvet av djevelsk rom. Alkohol, ditt navn er delirium! Alle klapper hemningsløst for hennes tale. Hun forteller til slutt at dagen etter vil de våkne til en ny epoke. Hun presenterer så Atlantic Citys høyaktede finansrådmann: Enoch Thomson. Han reiser seg og tar over ordet og kommer med en rørende historie om hvordan hans far klarte å komme seg igjennom en krise og fødde familien på rotter for å overleve. Han mener at aldri igjen skal byen bli røvet fra seg fedre som gisler av alkoholen. Han snakker også om hvor glad han er for å bo i et land som også har gitt stemmerett til kvinner. Han slutter med å si at uten støtten fra gode kvinner som dem, ville menn som han være ingenting. Enoch Thomson forlater så lokalet sammen med en ung herremann. På vei ut i bilen snakker de sammen og Thomson forteller at han aldri vil la sannheten komme i veien for en god historie. Så tar han seg en god slurk av sin lommelerke med alkohol.

Serien er laget av HBO som har kommet med noe av det mest severdige og kvalitetstunge i serierverdenen på 2000-tallet. De har også før laget gode serier om kriminelle miljøer. Jeg tenker selvsagt på Sopranos og også litt på The Wire også. Her prøver de seg på en skikkelig Gangsterserie fra pionertiden deres i USA. Dette virker også ganske smart gjort. Alle liker som regel innerst inne å følge gangstere på film og TV så lenge de er langt unna vårt virkelige trygge liv. Og når man først lager en gangsterserie er det kult å dykke tilbake i tid til 1920. Man blander her historie med fiksjon på en ganske effektiv måte. Alt er også svært tidsriktig gjort her og man har ikke spart på noe. Her får vi se hvordan politikk og kriminalitet kan gå hånd i hånd. Boardwalk Empire er jo også ganske dyster og man merker at det påvirker en litt mens man ser dette. Jeg tenker på at det er mange triste menneskeskjebner som får gjennomgå livets harde realitet. Det virker som rollefigurene i serien trenger den forbudte alkoholen å trøste seg på og det gjør jo bare alt enda tristere. Men til tross for alt det dystre så åpenbarer dette seg som en skikkelig solid serie tvers igjennom. Man følger også den meget kjente forbryteren Al Capone her. Han er en bi-karakter i serien, men alle vet at han kommer til å vokse til en stor gangster i løpet av seriens livsløp.

Martin Scorcese er regissør av første episode og han er også produsent for serien. Jeg er og har alltid vært litt Scorcese-fan, og jeg fikk store forventninger når han igjen skulle begi seg inn på gangstere. Første episode begynner i stil som en god gammel gangsterfilm. Dette er meget interessant å følge. Man kan ikke helt vite helt hvem man kan stole på her. Første episode begynner svært lovende. Det er mange tråder fra første stund. Jeg nærmest elsket den første episoden som var så mesterlig laget at jeg nesten ikke trodde det. Det er sjelden jeg ser TV-serier som har en bedre første episode enn dette. Man digger den introduksjonen man får her der det ikke er så lett å finne ut hvem som lurer hvem og hvorfor. Det hele er svært underholdende og litt småsmart presentert. I andre episode faller det hele litt ned igjen på jorden, men man får fremdeles inntrykk av at dette er svært god dramaunderholdning. I tillegg til at alt ser helt fantastisk tidsrikig ut får man også den svært passende grammofonplatemusikken. Serien har mange smarte scener der man tror at noe skjer, men så viser det seg å være noe helt annet som er i gjerdet. Jeg liker godt det at denne serien skiller seg bra ut og virker å være HBO-kvalitet verdig fra første stund.

I hovedrollen finner vi Steve Buscemi som spiller en skruppelløse forretningsmann Nucky. Han er korrupt som dagen er lang. Nucky har stor personlighet og blir mesterlig spilt av Buscemi som er det udiskutable midtpunktet her. Om ikke han hadde fungert, hadde hele serien kolapset. Buscemi er en meget talentfull skuespiller og er her svært smart typecastet som Atlantic Citys store gangsterkonge. Når det gjelder de andre skuespilleren her er det kanskje Michael Shannon som utmerker seg mest. Han spiller Nelson Van Alden som er en karismatisk FBI-agent. Michael Pitt er også god som den litt ustyrlige Jimmy. Det er mennene som styrer skuta her i det mannsdominerte samfunnet, men kvinnene er også en del med her. De forsøker å passe inn, selv om de ikke er så mye med i spillet om pengene. Blant de mest profilerte er Kelly Macdonald som portretterer Margaret Schroeder på en svært overbevisende måte. Hun får etter hvert også en mer og mer viktig rolle i sesongen der hun holder Nucky i ørene og får frem bedre ting i ham.. Hun blir tatt under Nuckys vinger. Som Jimmys kone finner vi Aleksa Palladino.

Seriens handling er sentrert rundt Nucky og hans påvirkning på dem rundt ham. Han er en som trekker å trådene for det meste og spiller kortene sine for å få alt til å flyte hans vei. Nucky starter som en upolitielig sleip fisk og er en mann man får mer og mer sympati for utover i sesongen. Man vet ikke underveis hva som er den fulle sannheten før det har gått en del episoder. Nucky er god på å holde sitt pokerfjes og det blir mange brikker og spille her også. For oss seere blir det også en del navn å holde rede på og en god del tråder å nøste sammen. Man kan jo heller ikke vite hvilke som er virkelig viktig heller før sesongen er over. Man får også høre om bakgrunnshistorien til Nucky, selv om man selvsagt ikke kan ta alt for god fisk når han forteller. Man kommer i alle fall mer innpå ham etter hvert. Det er også litt vanskelig å være Nucky når han alltid omgir seg med løyner som innhenter ham fra de som virkelig betyr noe.

Konklusjonen er at dette ser veldig bra ut. For noen kan serien virke for langsom og det tar en del tid for å bli skikkelig kjent med serien og hva den har å by på. Man bør derfor gi serien en del episoder før en konkluderer med at dette ikke er noe man vil like. Om du liker gangsterdramaer med høy sigarføring, naturlige flotte damer som forsøker å passe inn og et korrupt spill med på kjøpet, så er Boardwalk Empire noe du bør se. Det skjer heller ikke så mye fra episode til episode. Serien begynner svært solid, men så har den ikke like mye substans etter pilotepisoden. Man ser at det ikke er enkelt å få dømt en mektig mann som kan det å komme seg unna, uansett hvor skyldig man vet han er. Det er heller ikke så lett å være kvinne. En god forsøker for en kvinne er vanskelig å finne, man finner som regel en i den andre kategorien. Som sagt så begynner serien svært godt, men så daler den litt i interessekurven, men så skrues det hele opp til topp igjen mot slutten. Da kommer serien virkelig til sin rett. Da får vi se mer av spillet og hvem som er den sleipeste ålen som kommer unna selv om en har seriøse svin på skogen. Det er ikke alle episoder det skjer så mye, men så får man noen nøkkelepisoder der alt skjer på en gang. Man trenger imidlertid alle brikkene for å sette skikkelig pris på dette. Dette bygger seg opp til litt av et drama i Atlantic City. Denne serien trenger litt tid for å komme skikkelig i gang. Man får langsomt et bedre og bedre bilde av situasjonen rundt hvem som styrer Atlantic City. Jeg liker godt at man i begynnelsen bare hentyder ting før man etter hvert finner ut av hva som egentlig foregår. Dette holder til en svak femmer på terningen og jeg gleder meg til å se fortsettelsen der det er mer rom for at man skrur det hele til enda noen hakk når man å kjenner situasjonen og persongalleriet.