Det er gått noen år siden vi så Nucky Thompson sist. Verden har forandret seg og vi befinner oss i 1931. Gangsterne står sterkt, men presset begynner å bli stort fra myndighetene. Som alltid er det i tillegg også bitter krig mellom gangsterne om makt og posisjon. Hvem som går styrket ut fra striden, hvem som bukker under og hvordan det hele ender er det bare å lene seg tilbake for å nyte. Det som er sikkert er i alle fall at det også denne gangen blir et blodig oppgjør...

Sesongen åpner med poesi som blir lest i det gutter svømmer og leter etter mynter som blir kastet ned i sjøen fra en brygge. Året er 1884 og vi blir med på grunnleggingen av Atlantic City. En av disse myntguttene i vannet var Nucky Thompson. 47 år senere befinner han seg på Cuba. Han er der for å hale igang en viktig avtale. Hjemme i statene sitter Chalky White i en fangetransport med fargede fanger som blir sparket ut for å jobbe beinhardt for den hvite fangevokteren. I New York Sity møter vi Margaret som blir vitne til et selvmord i full offentlighet av en mann som taler om hvor lys fremtiden ser ut.

Serien har vært en fin fortelling om gangsterhistorie
Dette er den avsluttende og siste sesongen av Boardwalk Empire. Det hele startet i 2010 med en killer av en første episode regissert av selveste Martin Scorsese. Serien satt raskt standard for hvordan et gangsterdramaet skulle overføres til serieformatet. Første inntrykk var at det var et solid men nitrist skue som ventet oss. Men som mafia- og gangster-film interessert, var dette noe som slo bra an. Serien har gledet meg gjennom fire dramatiske sesonger før det nå ser ut til å få den definitive enden på visen.

Mer mafiafilmaktig
Man er jo blitt så godt kjent med alle gangsterne og folkene rundt dem i løpet av de foregående episodene. Det jeg liker godt med serien er at man alltid får seg overraskelser og ingen rollefigurer er udødelige. Det hele følger jo gangsternes tid og bygger på mange ekte personer. Denne gangen følte jeg det ble litt mer Gudfaren-svung over serien. Her møter man mektige mafiamenn som man ikke spøker med. De snakker selvsagt italienskamerikansk med kraftig mafiaaksent. Det er røffe tider. VI får blant annet se en gangster skjære av øret på en han dreper som suvenir. Det blir også tid for en mafiablodbrorssermoni. Det er harde bud å være på lag eller for den saks skyld mot Al Capone. Om man ler på feile plasser eller ikke ler av vitsene hans, kan det raskt ende med en kule gjennom tinningen.

Vi får beskrevet mer av bakgrunnen til Nucky Thompson
Vi får også belyst litt av den vanskelig oppveksten til Nucky Thompson. Nucky hadde en voldelig far som drakk og mishandlet moren. Nucky hatet alltid faren og ville bli noe i livet. Han jobbet som veldig ung om somrene. Nucky jobbet seg oppover på den harde måten fra ingenting til å ha byen i sin hule hånd med mer. Men vi får også vist litt av bakgrunnen til hvorfor Nucky gir seg ut på den kriminelle galeien. Gjennom disse beretningene føler vi at vi forstår mer av hvem personen bak gangsteren og menneske Nucky Thompson var.

Gnistrende trist og rått drama
Boardwalk Empire er som ‘Game of Thrones’ en krevende serie. Det vil si at man må følge nøye med for å få med seg alle detaljene. Faller mann litt ut er det ingen ‘catch up’. Det hele er litt stillestående til tider, men så tar dette virkelig av mot midten og utover. Man trenger den litt ‘stille før stormen’-aktige sirupen som smaker bedre og bedre når man ser det hele i lys av enden på det hele. Jeg må bare ta av meg hatten, fordi dette er veldig solid produsert. Alt ser helt overbevisende ut hele veien. Man skal dog ikke være i nedstemt humør når man ser denne serien, for dette er til tider svært mørkt, dystert og nitrist. Dette bærer også det samme preget som de foregående sesongene også med mer drama enn eksempelvis den forholdsvis actionpakkede tredje sesongen.

Blir bedre og bedre utover
Det skjer ikke så veldig mye i første episode. Men vi får begynnelsen på en rekke historier fra mange forskjellige steder. Første episode glir imidlertid ganske godt. Det begynner å gå litt tregere i den andre episoden, og da øyner man kanskje at dette ikke blir den avslutningen som er en slik serie verdig. Men tro meg, dette tar seg virkelig opp mot slutten. I begynnelsen tar det litt tid før man begynner å forstå hva som foregår. Men jo mer man ser jo bedre blir dette.

Det blir ikke lagt noe i mellom
Alt er gjennomført ned til minste detalj i tidskoloritten. Og med gangstere følger mye hensynsløshet. Jeg tenker på mange drøye voldsscener som man ser litt bort fra enkelte ganger fordi det blir for mye. Alt er jo også gjort så det ser helt autentisk ut. Mye av dette er mye verre enn det som ble forbudt i videovolddebatten på 1980-tallet. Vi får se alt helt uten filter, slik det sikkert må ha sett ut når gangstere kverker hverandre i rå gammeldags stil.

Følger gangsterhistoriens gang
Serien forteller jo historien om mafiaen og har mange referanser til det som virkelig skjedde. Mange trodde også at man skulle gå glipp av Al Capones (Scarface) ville herjinger i årene før denne sesongen begynner, men det får vi være med på gjennom en filmfremviser hjemme hos Al Capone. Det går mot et oppgjør mot slutten. Staten begynner å gå mot gangsterne. Det er en kamp de ikke har råd til å tape for å få et rettferdig samfunn og trygghet i gatene.

Hele pakken...
Mot slutten begynner sakene virkelig å snøre seg til. Man er meget spent på sleve slutten. Jeg vet jo hvordan det gikk med Al Capone, men alle de andre er jeg litt usikker på skjebnen til. Det er bra mye action mot slutten og nerven er absolutt til stede. Jeg kjenner at jeg elsker dette mot midten og utover da dette virkelig begynner å gnistre som et solid gangsterdrama skal gjøre. Man føler mer og mer medlidenhet med gangsteren Nucky Thompson. Vi får en mye mer menneskelig Nucky enn noensinne. Replikkvekslingen er tidvis også svært nydelig og smart lagt opp. Det ligger mye mellom linjene, selv om man ikke akkurat trenger å være rakettforsker for å tolke signalene. Dette er slik det skal være med gangstere. For dem er livet et spill der man bruker seg selv som lodd.

Konklusjon
Selve slutten er det reineste mesterverket og står virkelig til en sekser. Det er så mange nyanser i rollefigurene og alt man lurer på blir besvart på en magisk måte. Det er heller ikke gitt hvordan det vil ende. Jeg er glad jeg ikke gav opp denne sesongen i begynnelsen da jeg ikke følte alt gled like godt. Denne sesongen er som en god vin, den blir bare bedre og bedre med tiden. Om du likte de foregående sesongene kommer du til å elske siste sesong som selvsagt også er obligatorisk for alle som fascineres av gangstere eller mafiafilmer.