Frank Underwood skyr ingen midler for å nå toppen. Han har alt å tape om den mørke sannheten om hans lyssky bedrifter når pressen, derfor kjemper han med nebb og klør for å få alle til å danse etter hans pipe og unngå avgrunnen mens han kjemper for stjernene. Han legger en listig plan etter at han blir Visepresident. Den går ut på at han skal sverte presidenten og få alle til å jobbe mot hverandre. Men det er mange skjær i sjøen og om man ikke spiller alle sine kort helt riktig kan dette gå riktig så ille. Vi blir med Frank Underwood i hans kamp for å klamre seg til makten og forsøke å kontrollere alle rundt ham, for å en gang i fremtiden få sjansen til å bli USAs mektigste mann...

Det var med store forventninger at jeg satte meg ned med sesong 2 av House of Cards. Det begynner å gå et helt år siden forrige sesong ble sluppet på Netflix med stor bravur. Og når man begynner å se, så er det gledelig at man igjen skaper en sesong som virkelig underholder. Jeg vil påstå at denne omgangen var enda mer voldsom enn den første og man har klart å skape mer dynamikk i sesongen hele veien. Den første sesongen gikk litt mer langsomt fremover. Her har man ikke spart på kruttet og det er ulidelig spennende å se hva som skjer med Frank Underwood og hans kolleger i den amerikanske regjeringen.

Sesong 2 starter med at vi får se Frank Underwood og konen jogge gjennom en mørk park. Når de kommer hjem venter hans nære assistent Doug som vil snakke med Frank. Han forteller at han nettopp har snakket med Christina (Peter Russos sekretær) og Zoe (Franks journalistflørt). De har også sporet opp Rachel (Tidligere prostituert som hadde et eventyr med Peter Russo). Doug forteller at han har Rachel under kontroll. Nå er det bare Janine (Journalisten som jobber med Zoe) og Zoe som skjønner Franks mørke hemmelighet. Frank vil selv ta seg av Zoe.

Det er en svært interessant start på sesong 2, også enda mer rystende enn første sesong som begynte litt mer forsiktig. Nå vet vi litt mer hva vi går til og da er det lettere å skrape vekk alt daukjøtt. Francis Underwood lever farlig og mot slutten av episode to begynner han å leve farlig igjen når Zoes kjæreste, Lucas finner metoder å snuse i Francis mobil gjennom internett. Dette er med på å skape et mer spenning inn i sesongen, fordi Francis med dette kan bli dratt ned fra sin høye trone. Man får flere overraskelser allerede i første episode av sesong 2. Jeg skal ikke avsløre disse for ikke å spoile underholdningen for deg som vil tilbringe tid også med denne andre sesongen, annet enn at det vil ryste deg.

Igjen er det en mørk maktkamp som Frank Underwood begir seg ut på. For de som kjemper om å være øverst på næringskjeden, er det ingen nåde. Det er bare e regel: Jakt, eller bli jaktet på. Francis ‘Frank’ Underwood får aldri nok, han vil bare ha mer og mer og gir seg ikke uansett hvor mye han griser det til rundt ham. Denne Francis Underwood er så til de grader uspiselig, og det er litt spesielt å ha en slik hovedperson i en topp TV-serie som dette. Men det er dette som gjør denne serien litt spesiell. Man har jo selvsagt Sopranos, men det er jo mafia og ikke politikk, så der er det forståelig at det blir mørkt. House of Cards er omtrent som å se en Omen-film, bare at dette føles mye skumlere, fordi Francis Underwood er så fordømt åleglatt og snor seg unna alle som skyter på ham og sprer bare dritt rundt seg. Han går faktisk så langt å utsette hele nasjonen for sverte for å få ting som han vil. På den måten går man mye lengre i denne sesongen av ‘House of cards’.

Som den første sesongen så dreier dette også seg mye om politikk, manipulasjon, maktkamp og annet skittent spill. Frank Underwood får seg en ny motstander som viser seg å være vanskelig å vippe av pinnen i utenriksministeren Raymond Tusk. Deres skittkasting mot hverandre skaper mye underholdning i serien. Man vet ikke hva de kan finne på som trekk mot hverandre. Formen som man fikk i første sesong er også beholdt. Man får også her se Francis Underwood tale rett til oss i kameraet, men mobilmeldingene på skjermen er litt tonet ned. Ellers synes jeg at man har virkelig klart å skape sesong som på mange måter både følger opp og overgår det man fikk i første omgang. Den første sesongen var dog kanskje mer sannsynlig, men denne andre omgangen er særdeles spennende å følge. Jeg vil også trekke frem at skuespillet er helt fortreffelig med Kevin Spacey som et svært solid midtpunkt.

Det er også svært mye handling i sesongen. Det skjer mye i hver episode og når en episode er ferdig, har man bare lyst til å se neste for å se hva som skjer videre. Det er ikke enkelt å være stor stygg ulv i denne saueflokken, men Francis gjør så godt han kan, selv om han ikke har kontroll hele veien. Jeg liker at alt er helt åpent frem til siste slutt. Slutten på sesongen er også ganske grei. Man føler alt kan gå alle veier fra langt ned i helvete til opp i himmelen der perleporten glitrer. Om du synes at første sesong var rett i din gate, vil jeg tro at du elsker denne andre sesongen. Her får du en maktkamp som aldri har dødpunkter. Dette er rett og slett en fantastisk sesong som jeg håper man følger opp. Du kan selvsagt se alle episodene på norsk netflix.