Anmeldelse:
Utstillingsdukker går amokk
Serien starter med at vi er ute i verdensrommet og dykker ned i en tenåringsjentes rom. Klokken er 07:30 om morgenen og hun bråvåkner av vekkerklokken. Hun har en hektisk dag på jobb i klesbutikken i et stort kjøpesenter. Rett før hun skal dra hjem må hun levere lotteripenger før hun kan dra hjem. Hun leiter etter Wilson i kjelleren, men blir overrumplet av noen utstillingsdukker som forsøker å drepe henne. I siste sekund blir hun reddet av en mann som ber henne løpe sammen men ham for å unnslippe faren. Jenten lurer på hva som er i gjerdet.
Doktoren dukker opp og redder dagen
Mannen forteller at dukkene er levende plastvesener som blir kontrollert av et apparat på taket av bygningen. Han introduserer seg som Doktoren og hun sier hun heter Rose. Doktoren sier han skal ta seg av plastvesenene og ber henne løpe i sikkerhet før han sprenger bygningen. Rose blir beordret til å ikke snakke om at hun har møtt Doktoren. Men hun klarer ikke glemme den snodige typen. Hun finner en mann via Internett som har samlet på informasjon om Doktoren. Han har bilder som viser at doktoren har vært tilstede på mange av mange viktige historiske begivenheter og attentater som eksempelvis den dagen Kennedy ble myrdet. Kan sees på Netflix
Jeg har hatt lyst til å se Doctor Who ganske lenge, og nå følte jeg at tiden var inne. Min interesse for sci-fi er stor og er min foretrukne sjanger både innenfor film og TV-serier. Det skal også legges til at jeg har sett en episode av Doctor Who tidligere, men det var en tidlig episode fra den gamle serien i sort hvitt. Jeg likte godt serien, men det er begrenset hvor gøy det er å droppe inn midt i en tilfeldig episode. Derfor ble jeg glad da Netflix hadde den nye serien som er laget i 2005. Hvem er Doktoren?
Jeg må innrømme at det er litt kult med denne Doktoren som ingen vet hva heter annet enn Doktoren. Han er litt eksentrisk og det er en viss humor i hvordan han fremtoner seg. Det er et slitsomt yrke å redde verden, men doktoren har tatt på seg dette enorme oppdraget og fyller sin jobb til fingerspissene. Men hvem er denne mystiske doktoren? Vi får raskt vite at han ikke er et menneske. Han er den siste levningen av sin egen rase. Kanskje vi får vite mer om ham i kommende sesonger?
Litt kreativitet i stor B-film-ånd
Jeg fikk litt flashback til litt eldre B-filmer når jeg satte meg ned for å se dette. Man skal i alle fall ha for at oppfinnsomheten er stor. Effektene er dog ikke alltid like gode, men man klarer likevel å holde på mye av illusjonen. Dette er sikkert i trå med den eldre serien med så mange blodfans. Noen av dataeffektene kunne man imidlertid spart seg for, og det er disse som trekker litt ned for min del. Reiser i tid og rom
Tidsreiser har vært populært på film siden Terminator-filmene tok alle med storm. Siden har man latt seg fascinere av de muligheter som ligger i å kunne reise i tid og rom, selv om det skaper uhorvelig mange forklaringsproblemer rundt logikken. Men så lenge man har en viss logikk og er konsekvent med den, er det nok for mange. Man får jo et voldsomt potensiale med tidsreiser i en sci-fi-serie, da man kan besøke alle tider og steder som man vil. Og i tillegg kommer de paralelle verdene som oppstår som gir et utall nye muligheter for alternativ handling. Nesten ikke grenser...
I andre episode får man hilse på en virkelig fjern fremtid. Der får man se at alle kan forstå og snakke med alle uansett hva og hvem man er. Vi får hilse på diverse romvesen og også det aller siste mennesket. Man får flashback til 'Star Trek' også til tider med diverse raser og problemer som må løses i løpet av relativt kort tidsrom. Serien viser at det er mer mellom himmel og jord enn vi først aner, i alle fall når man setter kreativiteten i full sving innenfor paranormale fenomener og lignende. Det er nesten ikke grenser på hva man kan møte innenfor Doctor Who-universet.
Alt fra Dickens til Big Brother
Vi føler at vi blir med på ganske mye igjennom sesongen. Doktoren møter forfatteren Charles Dickens. Det blir tid for litt spøkelser. Noen romvesen lander i London. Eller hvem faller ikke for den superrare roboten Dalek som viser seg å være langt skumlere enn den ser ut som. Vi blir sendt tilbake til andre verdenskrig. Noen episoder har litt skrekklignende elementer som den skumle gutten med gassmaske som roper på moren sin hele tiden. Vi blir vitne til en fremtidig versjon av ‘Big Brother’ og ‘The Weakest Link’ med dødelige konsekvenser om man ryker ut. Litt varierende kvalitet på episodene
Jeg synes at første episode ikke var noe særlig, men fikk mye mer sci-fi-fealing allerede i episode 2. Det tar dog noen episoder før man blir skikkelig klok på serien. Det varierer litt hvor underholdende episodene er. Jeg liker best når det er snakk om romvesen eller ting som involverer klassisk sci-fi. Det er mye spenning i episodene. Spesielt likte jeg dobbeltepisoden der de grønne romvesene krasjlander i London og forsøker å ta over verden. Skummel versjon av R2-D2
Det er mye sci-fi-entusiasme i serien allerede fra første stund, selv om ting ikke ser helt prikkfritt ut. Doktoren er svært snartenkt og har alltid en smart replikk for å redde dagen. Han kjenner godt til universet og alle dens skapninger. I episode seks, møter han en gammel kjenning eller fiende som ser ut som en litt skummel versjon av R2-D2. Den viser seg også å ha svært skumle intensjoner. Man skal med andre ord ikke skue roboten på hårene i denne serien. Denne episoden er veldig artig og uforutsigbar.
Minner litt om Red Dwarf til tider men ikke like komisk
Sesongen blir nesten bare bedre og bedre, episode for episode i alle fall til rundt halvveis. Serien kan minne litt om BBC-serien Red Dwarf. Også der får man mye forskjellig kreativ sci-fi. Musikkvalget i Doctor Who er også ganske friskt og utypisk sci-fi. Dette likte jeg litt. Det er spennende hvordan sesongen alltid klarer å holde spenningen oppe helt til det siste. Vi får se her at det ikke er bare, bare å forandre fremtiden. Små valg kan få katastrofale konsekvenser. Rød tråd gjennom hele sesongen
Episodene fortsetter på hverandre. Noen ganger går selve episodehistorien over flere episoder, mens andre ganger er det helt ny tid og sted i neste episode. Men til tross for dette er det smart å følge med fordi noen ganger fortsetter man på en tidligere episode i sesongen. Det er bra at m an gjenbruker monstre og settinger i flere episoder. Da tar det kortere tid å introdusere ting, når man kjenner igjen konseptene. Det er masse rare ting som skjer i episodene og selv om ting ser aldri så mørkt ut har den kreative Doktoren en løsning på nærmest alle problemer. Konklusjon
Alt i alt er inntrykket mitt ganske godt over denne første sesongen. Jeg føler at konseptet er solid og har et vanvittig potensiale. Gjennomføringevnen i første sesong var også tilfredsstillende, selv om man har en del å gå på når det gjelder finpussing på effekter. Dette håper jeg bare blir bedre og bedre utover i de nyere sesongene. Slutten på sesongen er også bra minneverdig. Nå gleder jeg meg bare til fortsettelsen. |
4.8 av 6
