Anmeldelse:
Sesongen begynner med et bryllup med en fullsatt kirke. Bruden går opp kirkegulvet med sin far og skal akkurat til å oppleve sitt livs drøm, men så forsvinner hun og dukker opp i Doktorens Tardis. Der blir han like overrasket over dette rare møtet med bruden Donna. Men hun er ikke så interessert i å bli kjent med Doktoren og de gjør hva de kan for å komme tilbake til bryllupet. Men istedet for at dette skulle bli hennes fineste dag noensinne utvikler det hele seg til hennes livs mareritt.
Forandringer
Etter to sesonger med Rose Taylor blir det forandringer. Det blir mye action allerede fra første stund. Denne sesongåpningen er svært frisk og annerledes. Det kommer dog ikke som noen stor overraskelse at det byr på en ny start. Fordi, om du fikk med deg slutten på forrige sesong, vet du at mye er forandret i denne nye sesongen. Jeg må si at jeg likte veldig godt forandringene og de nye veiene serien tok i denne tredje sesongen. Lovende start
Sesongen starter tilfredsstillende og holder et litt høyere nivå enn den foregående. Doctor Who-episoder har som regel veldig spennende manus, så da gjelder det bare å realisere dem. Og man blir bedre og bedre på dette. Det gjør at ting blir mer og mer interessant etter hvert som tiden går. I første episode braker det løs med en spennende sak som man håper skal fortsette ut sesongen. Andre episode begynner også bra. Der besøker vi månen på en sykelig spesiell måte. Jeg kan avsløre at denne gløden kommer og går litt i løpet av sesongen. Det er enkelte episoder som ikke fenger så mye og så tar andre oss nesten inn i himmelen.
Effektene blir bare bedre og bedre...
Man merker at budsjettet og effektene er blitt bedre siden den andre sesongen. Dataeffektene er blitt mindre slitsomme å se på, og man gjennomskuer ikke like lett at dette er snakk om datakonstruert grafikk. Personlig liker jeg best når man bare bruker effekter man mestrer fult ut, men det er sikkert fristende å pushe grensene også med tanke på budsjett. Effektene blir heldigvis bare bedre og bedre. Noen få ganger ser det litt småbillig ut, men i det store og det hele klarer denne tredje sesongen seg bra. Variert hva vi får å tygge på
Man opplever mye her. Vi blir med tilbake til Big Bang og møter tøffe romvesen som ser ut som de kommer rett ut fra ‘Det femte Element’. Det blir også en tur tilbake til 1599 der vi møter både Shakespare og onde hekser. I en episode befinner doktoren seg i sitt livs trafikk-kork. Hvis du lurer på om du får se erkeskurk-rasen Dalek, så får du også oppleve mer av den i denne sesongen også. Dobbeltepisoden i New York alla 1930 er fin er også finfin i så måte. Levende fugleskremsel terroriserer på landsbygden. Skremmende statuer som beveger seg mot deg når du ikke stirrer intenst på dem. Dette er en kul episode om man liker litt smågrøss. Man forsøker å kjempe mot aldringsprosessen. Det blir også en liten tur innom enden på universet.
Doktoren må også kjempe mot sin egen eksistens
Man får også litt tid til mystikk og vi får oppleve mer doktorens egentlige jeg. Doktoren er som dere sikkert vet den siste av Tidsherrene. Der var en tidskrig, hans rase kjempet med robotrasen Dalek for hele skapelsens skyld. Alle tapte og alle doktorens bekjentskaper er døde. Det er bare ham igjen alene. Doktoren må finne seg selv igjen litt over midtveis. Disse episodene forsøker å beskrive mysteriet bak doktoren og hans eksistens og karakter. Doktoren får i alle fall nok å henge fingrene i. Dette involverer at et romskip står i fare for å slukes av solen og Doktoren kjemper mot klokken for å redde Martha og resten av mannskapet mot den sikre død. Og selvsagt får han også mer krevende oppgaver etter hvert. Beveger seg fremover som serie
Handlingen og historiene er også mer raffinerte. Man suges mer inn i Doctor Who-universet sesong for sesong. Også Doktoren i David Tennant er svært artig skrue å skue. Tennant er god på det å levere min ynglingsdoktor til nå. Episodene mot midten av sesongen er litt mer variable og det er ikke alt som interesserer meg like mye av innholdet her. Serien fortsetter dog med å veve inn detaljer fra tidligere episoder slik at man føler man får igjen for å ha sett alt sammenhengende. Overgangen til nye episoder gjøres på forskjellig vis. Det er en fin rød tråd i handlingen i denne tredje sesongen. Noen ganger blir det også litt av noen cliffhangerslutter på episodene.
Avslutningen er bunnsolid
Mot slutten fletter man sammen mange detaljer fra tidligere episoder. Siste episode er meget spennende. Den har også et veldig kult sci-fi preg og har en veldig godt fortalt historie. Man blir mye mer underholdt av den episoden som virker noe dypere og bedre enn alle de andre episodene som er litt mer lettvektere der litt ‘enklere’ problemer skal løses. Jeg elsker jo også dette med et kjempende menneskeheten på kanten av utrydding. Det er også bra med tvister i denne episoden som nærmest gir oss så nært som klassisk sci-fi-opplevelse. Jeg vil påstå at denne episoden er det jeg lengtet etter å finne når jeg begynte å se på Doctor Who. Med andre ord er dette den beste episoden jeg har sett i serien til nå. Om resten er like solid i fremtidige sesonger så blir jeg lett en Doctor Who-fan. Konklusjon
På grunn av en meget solid avslutning bikker denne sesongen en femmer på terningen. Jeg vil virkelig anbefale deg å begynne å se Doctor Who om du ikke allerede har funnet veien i den retning og er blitt en fan eller delvis fan som meg. Igjen ser man at Doctor Who har et glimrende utgangspunkt for å skape god TV. Dette er som om X-Files skulle kunne reise i tid og rom. Det er en enorm verden ting utspiller seg i og med uante muligheter. Jeg håper bare at fremtidige sesonger også klarer å bruke verdenen for det den er verdt. |
4.8 av 6
