---

Ingress:

Jorden tilintetgjøres og menneskehetens siste håp ligger i en fjern galakse.

Anmeldelse:

Christopher Nolan er nok vår tids guru innen filmproduksjon. Kjent for The Dark Knight (2008) og Inception (2010) er det vanskelig å ikke la seg imponere. Nå står han som regissør og deler manusrollen med broren Jonathan.

Nolan har selv fremmet Interstellar som en hyllest til klassiske sci-fi filmer. Det er for eksempel lett å trekke paralleller til 2001: A Space Odessey (1968). Filmskaperen prøver å fremstille et episk verk, men fallgruven er at han ikke når opp helt til egen forventning.

Jeg blir fordøyd i den varme beretningen om familiefaren som vil gjøre alt for å redde sine nære. Matthew McConaughey er en fantastisk skuespiller som former alt han rører til gull. Dette skjer også her og hans forbindelse til de han elsker blir en rørende motivator.

Handlingen er effektfull med vendepunkter og hjernetrim så det holder. Fysikeren Kip Thorne har bygget opp vitenskapsteorigrunnlaget, noe som gir dybde. Og akkurat som i kjent Nolan stil sitter man lenge etter rulleteksten med spørrende og reflekterende tilbakeblikk?

Jeg liker utviklingen og fenges i den overhengende spenningen, lettbetonte humoren og ikke minst i leken med tidsbegrepet. Hans Zimmer står for filmmusikken og den braker i kraft av orgel- og strengeinstrumenter, noe som gir en følelse av noe spektakulært. Men forvent også noen overhengende og ubesvarte spørsmålstegn i manus, det er kanskje her regissøren mister seeren og momentet.

Konklusjon
En imponerende sci-fi beretning med kjente trekk fra Nolan.

[ Omtalen var på trykk i Byavisa onsdag 19. november ]