---

Terningkast:


Ingress:

Kommandant Rudolf Höss, hans kone Hedwig og barna dyrker drømmelivet i en stor villa med en enorm hage og idyllisk beliggenhet. De lever det gode liv, mens de lykkelig overser at de bor vegg i vegg med konsentrasjonsleiren Auschwitz.

Anmeldelse:

The Zone of Interest er utvilsomt en utradisjonell måte å beskrive krigens grusomheter på, ved å observere livet til Auschwitz-kommandant Rudolf Höss (som for øvrig ikke må forveksles med Adolf Hitlers stedfortreder Rudolf Hess), og hans familie. 

Familien Höss lever lykkelig med en stor herskapelig villa og en stor hage hvor Hedwig dyrker både blomster og en kjøkkenhage og hvor barna bekymringsfritt fordriver tiden i og rundt bassenget. Det blir noe surrealistisk å se, med røyken og skorsteinene fra forbrenningsovnene i full drift i bakgrunnen.

I tillegg til det visuelle, så blir man tatt med på en lydmessig reise hvor man ustoppelig gjennom filmens 90 minutter blir minnet på hvor man er. Stadig hører man ordre bli bjeffet, skudd som blir avløst og ikke minst alle gråtkvalte og smertefulle skrik fra jødene fanget innenfor murene.

Den britiske regissøren Jonathan Glazer, som også har skrevet manus sammen med Martin Amis, tar oss med på en surrealistisk reise. Man tar seg plutselig i å smile litt av idyllen og lykken familien Höss og deres venner opplever, før man rives tilbake til virkeligheten med et grusomt lydbilde av Auschwitz.

Ofte tenker jeg også at det må være en fryktelig vanskelig rolle å spille nazist. For man må ikke nødvendigvis bare være ond, man må på en måte også støtte Holocaust (merk at jeg mener skuespilleren må få sin karakter til å støtte det, ikke at skuespilleren støtter det) på en slik måte at det blir troverdig for seeren. Her gjør Christian Friedel (Rudolf) og Sandra Hüller (Hedwig) strålende prestasjoner, sammen med de ulike skuespillerne som portretterte barna Claus, Hans, Inge-Birgitt, Heideraud og Annagret Höss, samt øvrig familie.

At filmen også viser dagens museum med blant annet alle skoene, klærne, krykker og rullestoler med mere, hvor utstillingene blir pusset og rengjort sørget for at inntrykket fra filmen - lidelsene fra ofrene mens nazistene koste seg i solen - bare ble enda kraftigere.

The Zone of Interest tar en med på en kraftfull reise både visuelt og lydmessig, så det blir noen mektige og ukomfortable 90 minutter. Personlig måtte jeg ta et minutts stillhet for å minnes historien, etter filmen, fordi den gjorde såpass inntrykk på meg. Jeg har ingen problemer med å forstå all skryt denne filmen har fått.

Solid terningkast 6.