|
Anmeldelse av Prometheus - Film (2012)
|
Film: Prometheus (2012)
Aldersgrense: 15 år
Kategori: Mysterie, Sci-Fi, Eventyr
Land: USA, Storbritannia
Regi: Ridley Scott
Spilletid: 124 min
Datoer:
| 2012-05-31 | Kinopremiere | Danmark |
| 2012-06-01 | Kinopremiere | Norge |
| 2012-06-01 | Kinopremiere | Finland |
Mediarating:
 4.5 av 6Keyword:
Robot, Romvesen, Fremtid, Monster, Verdensrommet, Mysterium, Bodyhorror, Kunstig intelligens (AI), Ridley Scott
|
|||||||||||||||||||||
|
Serie: Alien | Alien: Earth (2025) | Alien Romulus (2024) | Alien Covenant (2017) | Prometheus (2012) | AVP 2 (2007) | Alien Vs Predator (2004) | Alien: Oppstandelsen (1997) | Alien 3 (1992) | Aliens (1986) | Alien (1979) |
||||||||||||||||||||||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (75 kritikker)Podcaster episoder om film: (2)
Andre anmeldelser på filmen: (3)
|
||||||||||||||||||||||
|
Anmeldelsen:
Iskald, men lekker forløper
Publisert: [ 31. Mai 2012 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås
|
||||||||||||||||||||||
|
Terningkast:
Ingress: Ridley Scott er tilbake med forhistorien til sin egen klassiker ”Alien” fra 1979. Det er mildt sagt store linjer som skal fortelles når både menneskehetens opprinnelse og definisjoner på gud settes under lupen. En gruppe forskere oppdager en ledetråd til menneskets opprinnelse på jorden som leder dem til universets mørkeste avkrok. Menneskehetens fremtid står på spill og kjappe og utrolige hendelser blir avgjørende for utfallet. |
||||||||||||||||||||||
|
Anmeldelse: Det er ikke hver dag en film har like høye forventninger til seg som det ”Prometheus” har. Og det er da heller ikke uten grunn. Regissør Ridley Scott skapte altså i 1979 en av tidenes skrekk- og sci-fi klassikere med sitt nervepirrende og stilfulle rommareritt. En skulle vel derfor kunne forvente seg visse ting, ikke minst spenningsmessig og visuelt sett. For å ta det negative først, rett og slett fordi det irriterer! Filmens største skuffelse må sies å være fraværet av spenning og skrekk, særlig den snikende og ekle atmosfæren som de første ”Alien”-filmene er legendarisk kjent for. Her hoppes det alt for fort i svingene og når selv karakterene ikke virker særlig tilbaketrukket redde og spente, ja hvordan skal man som publikum da bli det? Det er som om dette romforskningsteamet er så overflatisk naive og dumme at de umulig kan ane hva som venter dem. Ikke føler de heller særlig synbar frykt eller noen form for fornuftig nølende skepsis mot å nærme seg utenomjordiske materialer. Ridley Scott skuffer igjen også på det følelsesmessige og menneskelige planet! En skulle nesten tro at man hadde blitt vant med hans iskalde karakterer og miljøer til nå, men igjen så forstyrrer dette litt vel mye. Denne gang passer det for så vidt at enkelte karakterer nettopp er iskalde, de er nemlig ikke mennesker, men det tas fremdeles lite tid til å skape helhetlige enkeltpersoner og relasjoner utover det overfladiske. Karakterene er dessuten i stor grad klisjétyngede og sjelløse så det holder. Her er både de stille mystiske mennene, den sinte morske dama, og den ufattelig irriterende gretne karen som i kjent stil blir tatt av dage slik han fortjener. En kan også lure på hvordan mange av disse tullingene i det hele tatt har klart å komme seg med på en slik stor romekspedisjon. Dette smaker det da ingenting overraskende, kult og særegent av Mr.Scott! Men heldigvis, igjen er det også denne gang en sterk kvinnelig hovedkarakter i sentrum, og det er en imponerende blockbuster-debut svenske Noomi Rapace har sanket inn her! Hun får veldig mye spilletid, utfordres på mange følelsesmessige plan, og hennes uforglemmelige operasjonsscene er blant filmens største øyeblikk. Tankene tilbake på Ellen Ripley og Sigourney Weavers legendariske rolle strømmer titt og ofte på! Michael Fassbender i rollen som den emosjonskalde roboten er som sydd for denne skuespilleren, og både han og Rapace viser at de er blant vår tids mest spennende og dyktige skuespillere. Heller ikke nærmest perfekte Charlize Theron skal glemmes i sin rolle som den iskalde ekspedisjonslederen som likner mer på en robot enn Fassbenders karakter. Handlings- og historiemessig er det en lang og flott oppbygning, man venter at noe stort skal komme. Mye spenning uteblir altså, og enkelte scener virker forhastet og nedkortet, som om man har villet få filmen ned til to timer. Rent visuelt imponerer store og vakre bilder av både landskap, planet og romskip. Endelig kommer Scott som regissør til sin rett. Det legges overtydelig opp til en oppfølger i slutten, men la oss håpe en annen regissør tar over showet her. For, Ridley Scott er altså konge på store pompøse actionsekvenser og hans mange flotte sterke kvinnelige filmkarakterer savner nesten sidestykke blant Hollywood-regissører, men han makter tydeligvis ikke andre viktige aspekter for å løfte filmen. Det er skuffende å si det, men traileren er mye bedre, heftige og skumlere enn selve filmen. ”Prometheus” skuffer altså på flere punkter, spesielt med tanke på at det er den samme regissøren som laget den originale klassikeren. Man kan godt si at det i stor grad er kvalitetsskuespillere som redder denne festen da de gjør så godt de kan av mye tynt materiale innen manus, spilletid og troverdighet. Innpakningen er i kjent flott Scott-stil og 3D-bruken er forresten merkelig nedtonet men lekker og smekker så det holder der den brukes! Popcornfilm? Joda, men heller ikke så mye mer denne gang. |
||||||||||||||||||||||
