Vi skal langt inn i fremtiden til år 2089. Da oppdager to arkeologer et hulemaleri som gir en mulig ledetråd til menneskets opprinnelse på jorden. Funnet peker ut mot universet og til en mørk avkrok på en planet som ligner vår egen med en annen sol og en måne som går i bane rundt den. Der finner de plutselig ukjent liv i form av noen merkelige vesener. Helt hva de har funnet og hvor verdifullt dette er vet de ikke. Etterhvert begynner de å ane hva de står overfor, men nysgjerrigheten pirrer dem til å grave dypere enn de burde ha gjort...

Jeg elsker Alienuniverset og var derfor svært oppglødd da jeg hørte om Prometheus første gang. Og bare det at Ridley Scott var på plass som regissør gjorde at jeg øynet noe stort. Kanskje ikke helt så gjennomført som første film, men håpet på noe i nærheten. Men så kom alle de mindre gode anmeldelsene å senket skuldrene veldig mye. Det gjorde sitt til at jeg ble positivt overrasket over Prometheus. Første gang jeg så Prometheus digget jeg den, men under dette gjensynet synes jeg dessverre at filmen hadde tapt seg en del.

Uheldigvis irriterer man seg over en god del ting med filmen. Det mest åpenbare er hvordan disse forskerne oppfører seg. De har overhodet ikke respekt for yrket sitt og gjør mange åpenbare feil. I første film av Alien, blir en infisert mann brakt tilbake til romskipet, men da nekter folka å ta imot ham, men roboten slipper ham inn og da har de det gående. Her skjer det på mye mer snålt vis og forskerne virker nesten som noen små tenåringer som leker med det de finner av nytt og farlig liv. I tillegg kjøper jeg ikke helt den gamle mannen som har satset alt på å finne kilden til evig liv. Han hverken ser eller spilles på en troverdig nok måte.

Filmens store styrke er det visuelle. Alt ser vanvittig tøft ut. Særlig er scenografien på den nye planeten uvanlig gjennomført. Mye på grunn av at man filmer det hele fra usedvanlig vakre og stilige lokasjoner på Island. Effektene er også noe som føles gjennomførte. Dette er en film jeg føler ikke missbruker dataeffekter, men gjør det på en klok og stilsikker måte. Noen av scenene er bergtakende og særdeles flotte. Det er derfor litt synd at man ikke klarer å følge opp alt like bra i resten av filmen.

Reint skuespillermessig har også filmen mye å spille på med sitt enorme stjernelag med Noomi Rapace og Michael Fassbender i spissen. Begge de leverer og da kommer andre store navn som Charlize Theron, Guy Pearce og Idris Elba dessverre litt i skyggen. Skulle bare ønsket at filmen kunne brukt mer av ekspertisen som ligger til grunn. Men det er vel der manuset svikter litt og skuespillerne ikke har så mye å spille på som vi kanskje skulle ønske.

Dette skulle jo være forløperen til Alien-filmene, og mye er på plass, men det går litt tregt i svingene og filmen lider litt av at filmens manus hangler litt til tider. Vi ser blant annet igjen de kule organiske romskipene som vi blant annet også så i første Alien-film. I sci-fi-øyemed er det masse kule skapninger, romskip og ellers fremtidsteknologi i filmen. Med alt det på plass føler jeg at dette blir en stilsikker sci-fi-film, men det hele kunne vært gjort i en litt mer vitenskaplig ånd. Det kunne løftet prosjektet opp en hel del. Samtidig skulle jeg ønsket å se mer av alt og særlig mer av det som gjør at jeg kan knytte filmen opp mot Alien-universet. Resten er jeg dessverre ikke så fenget over. Kanskje flere biter kommer på plass i oppfølgeren? Det hadde vært på sin plass å fått en sømløs overgang til noen av mine ynglingsfilmer.

Konklusjon
Det er en mer fattet forestilling jeg ser i andre gjennomsyn og traileren ser langt fetere ut enn selve filmen. Det er mulig at filmen kanskje er litt overambisiøs. For noen kan kanskje filmen bli litt for mye av alt, samtidig som den også mangler mye av det som gjorde at vi elsket de to første Alienfilmene. Første halvdel av filmen mangler veldig mye driv. Alt endres heldigvis mot slutten og det redder denne filmen fra å bli noe litt middelmådig til en film som faktisk har litt å fare med. Jeg er ikke overbegeistret over dette andre gjennomsynet, men føler at jeg ser mer gjennom filmen nå. Den var igrunnen litt grunnere enn jeg hadde lagt merke til samtidig som den prøver for hardt å ikke være det. Alt blir redusert til et stykke småklisjepreget Hollywoodunderholdning som kanskje er nok til å friste massene med sine mange knep, men en film å virkelig omfavne er dette ikke. Og den er langt i fra like gjennomarbeidet som sine to første filmer i Alien-serien.