Politiet etterforsker en drapsmannen som skjærer løs hud på sine ofre etter at han har drept dem. Dexter fortsetter i sitt vanlige spor, men møter nå store utfordringer i sin hverdag. Dexter er jo ikke god med å forstå følelser og i denne sesongen må han håndtere masser av det. Han står også overfor en del store valg i livet. Han inngår også et vennskap med en statsadvokat. Er advokatvennen den rette å dele sine lyster som morder med? Kan han stole på denne nye vennen?

Dexter fortsetter å drepe 'ondinger' som ikke får som fortjent i rettssystemet. Han følger framdeles sin kodeks for hvem han dreper, men vi får også se en mer spontan Dexter i denne sesongen. Han ender opp med å drepe en han ikke vet noe om. Han får også andre problemer som gjør at han dreper utenfor sin kodeks. Han fortsetter å late som han lever et normalt liv og prioriterer å holde fasaden. Dexter er fortsatt sammen med kjæresten Rita som han bare har fordi det virker mer normalt.

Dexter utvikler seg også videre i denne sesongen. Det er kjekt å se den store karakterutviklingen hos hovedpersonen. Han er framdeles spennende å følge. Jeg liker godt det at vi får gradvis vite mer om Dexters fortid. Vi får også oppleve nye sider med Dexter. Denne gangen skal han bli far og må deale med alle tanker rundt det. Dexter eier jo ikke følelser så for han blir det bare å holde fasaden. Dexter er ikke den beste rollemodellen da han går rundt å dreper folk.

Dexter får seg en ny uventet venn i denne sesongen. Noe han ikke alltid vet hvordan han skal takle. Dexter er ikke den beste å omgåes mennesker, han handler bare på erfaringer og er dårlig til å takle nye situasjoner. Men han er flink å spille med når han ikke vet hvordan han helt skal oppføre seg. Når han deler at han har drept blir det også et visst ansvar for Dexter. Spesielt når han skaper et monster slik som her blir gjort.

Michael C. Hall spiller veldig tilfredsstillende som Dexter. Jeg ser ikke for meg at noen ville gjort en bedre jobb som den ‘gode’ leiemorderen enn Hall. Blir også glad i de andre karakterene som spilles av dyktige folk som Julie Benz, Jennifer Carpenter, Lauren Vélez, David Zayas, James Remar og C.S. Lee. Ny i sesongen er to politikarakterer i Desmond Harrington (Taken og We Were Soldiers) som Joey Quinn og Jimmy Smits (NYPD Blue, Star Wars - Episode 2 & 3 og The West Wing) som Miguel Prado.

Når jeg så sesong to ble jeg veldig overrasket fordi den klarte å overgå sesong en. Andre sesong skapte en nærmest perfekt sesong med Dexter. Sesong 2 bø på spenning fra begynnelse til slutt og det hadde jeg håpet vi skulle få i denne sesongen også, men her blir det mye mer dramaaktig. Alt går litt tregere fram. Serieskaperne forsøker å ta en ny sving i serien og denne sesongen er så absolutt forskjellig fra forrige sesong. Det er litt mer drama og litt mindre spenning. Det var ikke helt min gate, men det er likevel bra vellykket.

Jeg likte godt at det er så stor karakterutvikling. Serien tar også opp en del interessante problemstillinger som hovedpersonen støter på. Han er jo tross alt avhengig av å drepe folk, og det bør ikke alltid være like være enkelt å håndtere. Det er også kult å se at de andre rollefigurene også trer frem. De føles som venner jeg er blitt kjent med i løpet av de foregående sesongene. Det er også interessant at de også utvikler seg i nye retninger og det gjør at hele serien virker mer levende.

Selv om jeg ikke likte så godt denne sesongen skal jeg ikke straffe den så mye. Her får man vist litt mer av konsekvenser med å drepe folk. For min del ble dette kanskje litt for mørkt og jeg kan ikke alltid stå inne for det Dexter driver med. Han gjør dog sitt beste for å leve etter sin helt egen kodeks, men det er ikke alltid det er nok for meg. Sesong 3 er dog godt gjennomført innenfor sitt eget nye spor.

Jeg må berømme manusforfatterne som klarer å hele tiden kaste friskt blod inn i serien, i sesong etter sesong. Jeg er mildt sagt spent på sesong fire og lurer på hvilken vri serien der vil ta. Selv om jeg ikke synes dette var så spennende hele veien, tar spenningen seg opp mot slutten. Det gjør at de siste episodene går som en lek og sesongen alt i alt, faktisk føles veldig stødig.