Vi skal tilbake til den litt spesielle seriemorderen Dexter Morgan helt uten følelser og empati. I årevis har han drept folk som han mener har livets rett. Faren hans var også en slik morder og han lærte ham to enkle regler. Nemlig det å aldri skade en uskyldig og ikke lage oppstyr. Dexter hadde lenge bygget opp en perfekt fasade i livet sitt slik at han kunne føre det store dobbeltlivet sitt som kriminaltekniker i politiet om dagen og seriemorder om natten. Men nå har Dexter blitt satt litt tilbake i og med at han mistet en viktig brikke i livet fordi han ikke passet godt nok på. Men livet må fortsette. Og for Dexter betyr det å slutte livet på dem han mener forpester samfunnet. Han er snart igang med sitt neste bytte som ser ut til å bli Boyd Fowler, men han må passe seg for å bli overivrig fordi hans kolleger er nesten på sporet av hans foregående bedrifter...

Først litt oppsummering av det nylige livet til Dexter som kan spoile noe om man ikke har sett sesong 4. Dexter trodde han møtte den beste damen for seg i Rita. Hun var perfekt fordi hun var like skadet som han selv. Hun trodde også at alt var perfekt, at hun hadde funnet den eneste ordentlige mannen igjen på planeten. Men hun visste ikke at han egentlig var en seriemorder, men noen hemmeligheter skal man ha for seg selv. Dexter frir til henne og lykken ser ut til å være total når hun sier ja. De får også sønnen, Harrison, sammen. Alt ser ut til å bli den store familieidyllen, men så innleder han et bånd til en annen familiemann som han selv, nemlig Trinitymorderen. Som ham lever også Trinitymorderen et dobbeltliv på samme måte som Dexter, men bare at de har to vidt forskjellige oppfatninger av motivet for et drap. Dexter dreper bare de han føler fortjener det fordi de slipper unna straffen de skulle hatt om de hadde blitt dømt i rettssystemet, mens Trinity dreper litt tilfeldig av lyst de han kommer i veien for ham. Og etter at Dexter forsøker å lære litt av det han har å tilby, kommer de to litt for nære hverandre. Trinity dreper Dexters stødige punkt i livet og Dexter svarer med å slutte livet til Trinity. Nå er Dexter satt tilbake til et stadium. Han er nå blitt alenepappa for Harrison fordi han ikke kunne holde familien sin trygg.

Nå tenker du kanskje at det var mye oppsummering her, men det er fordi hele første episoden nettopp nesten bare inneholder slikt, og fordi det er veldig viktig å ha forrige sesongs momenter i minnet når denne sesongen bygger direkte på dem til tider. Men fortvil ikke. Det er nemlig nok av oppsummeringer i begynnelsen av hver episode slik at man kommer lett inn i handlingen uansett om man har sett Dexter før eller ikke. Sesongen åpner uansett med at Dexter kommer inn i huset sitt for å finne Rita død og deres sønn i en blodpøl. Han ringer straks til politiet og de kommer så raskt de kan, men det eneste de kan konstatere er at de tror det er Trinitymorderen som står bak drapet. Dexter står å ser på mens de bærer ut liket av Rita i en ‘body bag’. Alt Dexter kan tenke på nå er hvor faren hans er nå, når han virkelig trenger ham. Alle ser på og gråter av det fryktelige som skjer, mens Dexter ikke lar seg affisere av følelser han ikke skjønner seg på. Han blir brakt inn for avhør da det første han sa til politiet var ‘It was me’. Dexter forteller at han ikke visste hva han sa på det tidspunktet. Mens hans venner på drapsavdelignen i Miami bakker ham opp, da de er overbevist om at det ikke er Dexter som er morderen på sin egen kone. Men det er også litt tvil da det kommer frem at naboen har hatt et forhold til Rita og at Dexter visste om dette.

Det har gått en god stund siden jeg så sesong fire nå. Ikke på grunn av at jeg ikke likte det jeg så, men fordi jeg har ventet på mer materiale å se og i mellomtiden glemte jeg litt denne serien som underholdt på sitt helt egne vis. Det var derfor veldig gledelig å kunne sette seg ned med en ny sesong i ro og mak. Første sesong så jeg også om sommeren i 2010, så her får jeg nok en gang mer sommertid med Dexter. Det var skikkelig kult å komme tilbake, nesten som å treffe gamle venner.

Sesongen åpner litt svakt med mye oppgulp. I episode to begynner det hele å bli litt mer som man forventet av Dexter. Der får man mange løse tråder som etterforsket. Som vanlig er det en hårfin balanse for Dexter for at han ikke skal bli avslørt av sine kolleger. Innimellom tar han store risker og det setter noen spor. Det er ikke enkelt å sjonglere med masse drap i hverdagen. Men nå når Dexter er blitt alenefar trenger han trygghet. Dexters filosofi er enkel. Han mener jo bedre drapsmann han er jo bedre far klarer han å være. Det er hans form for harmoni og balanse i hverdagen. Han er alltid på jakt. Det er sik han holder seg skarp.

Handlingen i denne femte sesongen sentreres rundt Dexter og samt drapsavdelingen som Dexter jobber på i Miami. Plutselig dukker et kvinnehode opp i et Venezuelisk nabolag. En ny morder er løs. De finner kroppen et stykke unna under noen busker. De kaller morderen for ‘Santa Muerte’-morderen, fordi mordene ser ut til å være begått på en spesiell måte som passer inn i sekten Santa Muerte. En i politiet etterforsker også Ritas drapsmann på fritiden. Han er etter den forsvunnede Trinity og Arthur Miller. Han er på sporet av en mann ved navn Carl Baxter som er Dexters alias når han var på besøk hos Millers. Dexter har også sin egen bedrifter. Han leier en flyttebil og finner blod i bilens lasterom. Etter noen analyser viser det seg at blodet er fra et menneske. Han finner ut at den forrige som lånte bilen bærer navnet Boyd Fowler. Han jobber med å plukke døde dyr fra veien. Dexter finner også ut at han har kriminelt rulleblad med 18 måneder i fengsel for væpnet ran og snart finner han også døde kvinner i tønner. Snart finner han også en kvinne som er i livet og hun er voldtatt og misbrukt på det groveste. Hun er offer for Boyd og kompani. Vi får også se at et slagsmål på en bar får uante konsekvenser.

Noen vil kanskje synes det var kjipt av Rita døde, men Dexter er heldigvis den samme gamle. Det blir i alle fall mye spenning her underveis. For å si det slik, er det ikke alt som går helt etter planen og da må man være ekstra forsiktig. Dexter tar også denne gangen flere sjanser og det gjør at hans jobb blir mer messy. Han må som vanlig da dekke over og slette alle spor som fører til at ham. Det er også små doser med litt humor innimellom for å kvikke opp sesongen. Her føler jeg at man får en sesong i god gammel Dexter-form. Dette er langt fra den beste sesongen, men føles bedre enn sesong tre. Her får også Dexter nok å stri med av nye problemer. Det er ikke lett å være både alenefar, leiemorder og forsøke å ikke skade uskyldige som kommer i veien for hans mørke hemmeligheter.

Skuespillet er som vanlig bra. Michael C. Hall er et bra midtpunkt som Dexter. Han begynner å kjenne rollen sin til punkt og prikke. Han er god på det å skildre den kalde og kyniske Dexter, nesten helt uten følelser. Resten av den faste gjengen leverer også stødige karakterer som gjør at man blir glad i dem og føler at man lærer dem å kjenne. Hvem ler vel ikke av C.S. Lees overvulgære tolkning av Vince Masuka, David Zayas joviale fremstilling av Angel Batista, eller Jennifer Carpenter menneskelige rolletolkning av Debra Morgan (Dexters søster). I denne sesongen får vi også et kjent fjes som gjestekarakter i Julia Stiles (Jason Bourne, 10 Things I Hate About You og Silver Linings Playbook).

For å oppsummere er denne sesongen er temmelig bra. Spenningen er mange ganger til å ta og føle på her. Man blir litt klam i hendene og det er like før Dexter blir avslørt en god del ganger. Man får definitivt tilbake den gode gamle Dexter-fealingen av å se på dette. Han teamer dog denne gangen opp med en likesinnet og det er den nye vrien på denne sesongen. Den situasjonen er han ganske ny for, i og med at han alltid har jobbet som ensom ulv. Jeg liker at denne sesongen føles som god underholdning. Man blir mildt sagt engasjert av denne nye situasjonen for Dexter. Han tar også flere sjanser enn han har gjort fra før. Det er ikke mye som skal til før han kunne blitt avslørt. Slik virksomhet blir det mildt sagt mye spenning av. Det blir riktignok noen luresituasjoner, men det er bare med på å engasjere deg slik at man aldri vet helt når det virkelig smeller. Alt i alt likte jeg dette veldig godt og det kommer nok du og til å gjøre hvis du har fulgt med i de foregående sesongene. Finalen er også ganske så spennende og verdt å få med seg.