| Logo
Anmeldelse av Red Dwarf - Tv-serie (1988)
Tv-serie: Red Dwarf (1988)
Aldersgrense: 11 år
Kategori: Komedie, Sci-Fi
Land: Storbritannia
Regi: Ed Bye
Spilletid: 30 min
Mediarating: 4.1 av 6
Filmkanaler / Streaming:
| NRK2 | TV-Kanal |

Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (25 kritikker)

Andre anmeldelser på filmen: (8)



Anmeldelsen:

Red Dwarf - Sesong 3 - Nærmer seg genialt

Publisert: [ 30. August 2013 ]
Skrevet av: Pål Frostad

Terningkast:


Ingress:

Sagaen fortsetter. Vi er fremdeles tre millioner år inn i fremtiden. David Lister er det eneste mennesket i live. Han befinner seg i gruveromskipet Red Dwarf sammen med hologrammet av hans gamle kamerat Arnold Rimmer, Menneskekattskapningen ‘Cat’, roboten Kryton og datamaskinen Holly. De får nok å henge fingrene i i denne sesongen med å finne på ting å gjøre for å få tiden til å gå og ikke kjede seg i hjel...

Anmeldelse:

Denne sesongen begynner med Star Wars-tekst med stjernehimmelbakgrunn. Introen er også pusset opp og man merker at man har virkelig gjort sitt for å pusse opp serien. Det hele åpner med at Lister ser på tegnefilmserien ‘The Flintstones’ og synes at Wilma er sexy. Cat mener at han kunne også vært med Betty, men ville tenkt på Wilma. Vi møter også igjen roboten Kryton som vil lære å kjøre romskip med Rimmer som kjørelærer. Kryton er det nye faste medlemmet av gjengen. Han ble vi kjent med i en av episodene i sesong 2.

Serien utvikler seg mye mer i denne sesongen enn de to foregående. I denne tredje sesongen skjer det mye mer. Det blir også mer action. Man krasjlander med romskipet på en planet. Man har fått en kvinnelig datamaskin som også heter Holly. Rekvisittene og produksjonskvaliteten blir bare bedre og bedre. Og det er også mye mer artige nye momenter som jeg kommer tilbake til.

Våre venner har aldri vært morsommere. Jeg begynner å komme inn i humoren. Jeg må si at jeg lo og frydet meg en god del over denne tredje sesongen. Dette er leken sci-fi som det begynner å lukte genialt av. Her får man flere sci-fi-elementer som jeg hadde håpet å finne i de to første sesongene. Her får man flere kule romskip og diverse romvesen og masse annet kult. Jeg digger parodien på filmen Alien som man får her. Man får også litt flashback på diverse dataspill som eksempelvis Doom.

De møter på et tidshull når de er ute å kjører. Det får dem til jorden i på 1990-tallet bare i en baklengs versjon. Jeg liker igjen at man beveger seg ut av romskipet. Det er en utrolig morsomt med baklengsepisoden. Da lo jeg godt av enkelte av poengene som da roboten Kryton ble ranet og tvang 50 pund inn i lommeboken hans. Utrolig kreativt spør du meg og leker herlig med konseptet.

Her får vi se at de bytter hjerner på folk slik at flere kan bruke Listers kropp. Denne episoden ligner litt på det man finner i eksempelvis Face/Off og skaper enda mer dynamikk inn i serien. Faktisk veldig moro. Dette er en av de nye grepene som man føler gjør at denne serien føles herlig kreativ. Man utnytter konseptet til det fulle og man vet aldri hva som venter deg i episoden etter. Det er morsomt når katten pimper seg opp med fiskebeinsøredobber. Våre venner kan også gå inn og ut av bilder når de er fremkalt med en spesiell veske. Det gjør at Lister slåss med Hitler. På den måten kan de dra dit de har bilder av, men de kan ikke bevege seg utenfor bildekanten. Og for å piffe opp stemningen med en avskjedsfest for en blant mannskapet. Før det hele avslutter på en måte som minner om en parodi på Terminator.

En del av episodene er ufattelig morsomme. Hadde hele serien vært like kul hadde jeg nesten kløpet meg i armen for å sjekke om jeg drømte, og om jeg ikke gjorde det, kunne dette blitt en av mine ynglingserier. Men jeg må si at humorkvaliteten virkelig har steget betraktelig i denne tredje sesongen. Nå gleder jeg meg bare til fortsettelsen og ser litt av den genialiteten som denne kultserien har spredd et rykte om.