---

Ingress:

Våre venner Lister, Rimmer, Cat og Kryton kjører fremdeles rundt i romskipet Starbug på leiting etter det store romskipet Red Dwarf slik at de igjen kan ha en sjanse til å finne jorden igjen. Med det er gjengen klare for nye eventyr i mellomtiden mens de venter på bedre tider. Her skjer det mye og de får til og med et nytt medlem i mannskapet og mister en gammel kjenning...

Anmeldelse:

Sesongen åpner med at vi får se Starbug som kjører avgårde og sprøyter ut litt dritt. Inne i romskipet finner vi Lister som har funnet seg et kamera. Han filmer skipslogg 1 og vil føre dagbok over livet ombord og sende det ut i en sonde. Siden han fylte 28, har han følt seg mer moden. Nylig støtte de på et skip med en versjon av dem selv femten år inn i fremtiden. De kranglet litt og så angrep de gutta. Så får vi presentert slutten på forrige sesong. De drepte dem og ødelagte alt om bord også tidsdriftssystemet. Det førte til at de ikke kunne dra tilbake og ødelegge sine tidligere fremtidsversjoner i nåtiden. Med andre ord drepte de seg selv med å drepe Lister og kompani, fordi da det var umulig å bli dem og dra tilbake for å drepe oss dem. Alt dette tidsreisebabbelet blir for heftig for kameraets elektronikk som ødelegges.

Her er det historiske scenarioer som skal til pers. Den syvende sesongen begynner litt svakt og med det mister man litt interessen for den livlige sc-fi-gjengen. Det er dog litt moro med påvirkning av historien slik at mordet på John. F. Kennedy ikke skjer. De må derfor forsøke å gjøre det godt igjen med å forsøke å gjenskape mordet på Kennedy for å få ting i balanse igjen. I episode to ser vi Ace Rimmers heltedår mot nazistene. Vi får se Lister gjøre det stort i en middelaldersimulator. Lister får et intelligent virus.

Man har endret mye her i denne syvende sesongen. Det er ikke latter på vitsene lenger i noen av epsiodene som egentlig ikke er stort savn, men de andre endringene faller ikke i like god jord her. Det virker som om man begynner å gå tom for sci-fi-konsepter i handlingen. Jeg er ikke så interessert i å se rollefigurene i mer normale settinger. Man mister også noen av rollefigurene her i noen av episodene. Det vil si at vi får se ham i tilbakeglimt og slikt. Vi får også inn en ny figur her i en dame, men det nye innslaget er ikke så friskt som man hadde håpet på. Hun viser seg å ha en litt annen rolle enn man først trodde uten avsløre for mye. Man har også øket antall episoder til åtte som er to mer enn vanlig.

Jeg er ikke så fan av denne serien lenger etter denne sesongen som forsøker veldig hardt og krampaktig å endre seg litt, men dessverre ødelegger det balansen i serien. Det er svært varierende kvalitet på de forskjellige episodene. Man har noen gode poenger innimellom som man ler av, men i det store og det hele er dette ikke fult så interessant lenger. Flere episoder fortsetter på hverandre her i større grad enn før. Det blir også tid til mer av det gamle ‘forskjellige versjoner av rollefigurene’-trikset at de leker med hva som kunne ha skjedd om ting hadde vært litt annerledes. Dette føler jeg nesten er litt oppbrukt i denne serien.

For å oppsummere så er denne nye sesongen et lite tilbakesteg. Sjarmen begynner å smuldre og man føler man har høstet konseptet for mye. Rollefigurene oppfører seg kunstig for å skape mer humor som roboten Kryton som vanligvis har holdt rollen sin godt hele veien. Manuset kunne vært enda sterkere da det hele veien har vært seriens styrke. Det ble i denne sesongen ikke fult så lekent lenger som man er vant til. Det blir også en episode som mimrer litt, kan det bli mer kjedelig enn det? Er man virkelig gått så tom for ideer i dette sci-fi-universet? Dette var ikke helt det jeg hadde håpet på. Selv ikke sesongavslutningen føltes solid nok.