Red Dwarf flyr fremdeles rundt i universet flere millioner av år fra jorden. Lister er det eneste mennesket ombord på romskipet. Men han holdes med selskap av hologrammet av hans døde kollega Rimmer, menneskekatten ‘Cat’, roboten Kryton og romskipets kloke datamaskin Holly. De holder sammen i tykt og tynt mens de desperat forsøker å finne den gode gamle planeten jorden...

Sesongen åpner med at Lister forsøker å få roboten Kryton til å lyge, men Kryton er programmert til ikke å lyve. Lister klarer å få ham til å lyve litt, men ikke med andre tilstede. Like etter blir Kryton med Rimmer på en romskiptur. Kryton har tatt noe lærdom av Listers leksjon og han bringer dem begge i fare med å lande på en planet som snart skal eksplodere mot Rimemrs ordre. Kryton vil lete etter overlevende.

Igjen blir man foret med et humoristisk sci-fi-eventyr. Hver episode tar for seg en ny ting som preger tilværelsen deres. Det kan være at de støter på et annen romskip med ukjente livsformer eller annet kreativ innhold som får våre sci-fi-venner til å overvinne et problem. Første episode er bra kreativ. Det blir en litt artig greie med Gelfen. Resten følger opp greit, men jeg føler ikke at komikken er like god som i den supre tredje sesongen. Men selv om dette er et lite steg tilbake, føles dette mye mer solid enn både sesong 1 og 2.

Besetningen opplever mye. De møter også den store kjærligheten. De jager en UFO. De finner en DNA-omformer og skaper ved en ulykke et monster. Det er morsomt når en robot blir omformet til en menneske. Da blir det mye moro ut av at roboten skal prøve å finne ut av menneskekroppen. Han finner da ut at det ikke er så lett å tilpasse seg som han hadde håpet på. Det blir moro når gutta er i et rettsområde der man blir straffet selv for alle ulovligheter man foretar seg. Det blir også problemer med romskipets datamaskin. Også en svært irriterende snakkende brødrister blir offer for litt moro. Vi får også oppleve litt av Rimmers barndom og hologram Rimmer møter seg selv i en alternativ virkelighet. En teleporteringsenhet gjør våre venner mer mobile. Det skaper mye mye problemer for våre venner når de møter Hitler.

Det er morsom med referansene til populærkultur. Man digger Casablanca-referansen. Vi får litt flashback til Robo Cop. Vi får også typiske sci-fi-skurker som føles som en krysning mellom Star Treks Borg og Terminator. Det er også tidig med Top Gun-parodien der Rimmer er en suksessfull pilot i en parallell virkelighet. Vi får også litt rom for en gammel Skippy-referanse. Rimmer forteller også om da han spilte brettspillet Risk.

For å oppsummere var dette en ganske grei sesong. Man får mer av det man likte med forrige sesong. Jeg må si at min favorittepisode i denne sesongen var den siste der man møter mange historiske personer. Denne sesongen var ikke like genial som den forrige. Jeg ruller en grei firer for denne sesongen for den nest beste sesongen til nå i Red Dwarf. Nå ser jeg bare frem til neste sesong for å se hva den kan stille opp med.