Våre venner er endelig tilbake på gruveromskipet Red Dwarf igjen. Siden nanobotene stjal Red Dwarf er det skjedd en del endringer da de bygget opp skipet på nytt igjen. Det gjør at Red Dwarf har fått tilbake sitt originalcrew som betyr at Lister, Rimmer, Cat, Kochanski og Kryton ikke er alene lenger. Også Rimmer er blitt et skikkelig menneske igjen og er ikke et hologram lenger. Men de må svare for seg når deres venner lurer på hva som egentlig er skjedd. Våre venner forteller historien med nanobotene, men den blir ikke imidlertid trodd og en spesiell rettssak følger...

Sesongen starter ombord på romskipet Starbug. Lister ligger å leser et ukeblad om en 83 gammel mann som fikk et barn sammen med en pen ung dame. Han forsøker å fortelle Rimmer om historien og vise bilder av den gamle mannen med ungen, men Rimmer holder på å lese og enser ham ikke. Det får det til å gå en fanden i Lister og han forsøker å få en reaksjon med å fortelle ham historier om fortiden. Like etter flyr Cat inn i en forstørret utgave Red Dwarf. Det viser seg at romskipet er i ferd med å krympe og de får liten tid til å komme seg i sikkerhet.

Etter syv sesonger i nærmest ensomhet er det nå tatt grep som endrer balansen ombord. Nå kommer den gamle besetningen tilbake på Red Dwarf. Lister står tiltalt for å ha ødelagt romskipet Starbug. Hans historie som er sann er ikke lett å forstå for kommandoen på Red Dwarf. Rimmer og Lister går hverandre stadig på nervene. Men her må de virkelig stå sammen fordi de etter hvert befinner seg i samme båt da mannskapet på Red Dwarf ikke liker dem. Cat, Kochanski og Kryton befinner seg snart i samme skjebne helt på bunnen av Red Dwarfs kommandolinje.

Det skjer mye her også. Man vil resette Kryton til fabrikksettinger. Rimmer finner et tiltrekningsvirus. Våre venner treffer på et fremtidsorakel. Det skaper mye problemer og hodebry når de får spådd fremtiden og forsøker å omgå ting som skal skje. De blir også utsatt for dinosaurer. Vi blir med på en skjebnesvanger basketballkamp med våre venner. Og en litt for kreativ potetskrelling skaper nye vansker for dem.

Spesialeffektene er tatt enda et hakk lengre. Her er det åpenbart mer datagenererte effekter som krydrer serien. Det er kult med de nye stilige blå romskipene som også kan bevege seg på bakken med bein som stikker ut. Noe blir litt for primitivt igjen som leireversjonene av gjengen som ser veldig amatørmessig ut. Heldigvis er ikke denne sekvensen så lang at den forpester hele serien.

Her er det også mer fortsettende handling og episoder som fortsetter på hverandre. Det er ikke alle episoder som sitter like bra. Morsomhetene begynner egentlig bare å bli variasjoner av det man allerede har fått servert fra før. I alle fall er det ikke så mye humoristiske replikker og alt er igrunnen ganske lavmål på det punktet. Man vet det er litt småkjipt når den morsomste karakteren er en robot.

Det jeg likte med de foregående sesongene var å oppleve kule sci-fi-ting på en artig måte. Her får man litt for mange episoder som egentlig ikke skiller seg ut noe særlig fra andre humorserier. Det er skuffende å se at Red Dwarf ikke kommer seg helt ut av hengemyren og fremstår som den skatten denne serien en gang hadde preg av. Det er slett arbeid å skulle lage humor av at en robot filmer jenter i dusjen i en sci-fi-serie. Slikt blir dessverre bare litt for banalt og lite underholdende.