Mannskapet på gruveromskipet Red Dwarf er tilbake. De er blitt en del eldre siden sist, men feidene er ikke over mellom Rimmer og Lister. Roboten Kryton og kattemennesket Cat er også med på laget. Her blir vi med dem til jorden. Der får de vite sannheten om livet deres, og det er ikke lett å ta inn over seg...

Sesongen starter med at livet går sin vante gang på gruveromskipet Red Dwarf. Lister og Rimmer er fremdeles besetningskamerater ombord. Lister lever med sin helt egen logikk og spiser tomater for å spare vann.

Nå har jeg hatt en liten pause fra Red Dwarf, og følte meg klar igjen til å innta en ny sesong. Gjengen er blitt omtrent ti år eldre siden forrige sesong av Red Dwarf så dagens lys. Sesong 9 er blitt veldig kort med kun tre episoder alla 23 korte minutter. Det er litt moro å følge gjengen selv om dette var en av de blekeste sesongene til nå.

Først kan vi ta det positive. Produsksjonsdesignet er bedre enn noensinne, og alt ser veldig bra ut til en hver tid. Dette er dog ikke supert fotografert, men har sine stunder. Spesialeffektene er også blitt merkbart bedre på ti lange år. Det er også en del action med i denne sesongen.

Episodene fortsetter på hverandre og skaper en litt ny historie, men med gjenkjennelig frydefull sci-fi tvister. Dessverre er ikke manuset til tross for hovedpoenget stort å skryte av. Man kunne med letthet ha hatt et bedre manus og mye av handlingen her føles litt som en nødmanøver.

Serien har dog vært mye morsommere. Spøkene blir for krampaktige og man ler ikke lenger av replikker og det som skjer. For min del synes jeg det er bra at det ikke er lagt på latter på serien, fordi da hadde dette bare blitt enda flauere. Serien forsøker også her å spøke med seg selv.

Det skjer ikke mye her i denne vanvittig korte sesongen. I første episode opplever man en skapning lever i romskipets store vanntank. Gjengen får også uventet besøk av et hologram av Katerina Bartokovscy. Hun tar da over som høyeste transjert offiser fra Rimmer. Det blir også litt tid for noen Blade Runner-referanser.

For å oppsummere så var dette aldri helt det store. Sesongen er helt severdig om du må ha mer av Red Dwarf, men ikke forvent deg for mye. Dette vekker ikke like mye latter som da serien var på sitt beste. Dessverre er dette faktisk ganske skrantende. Hele første episode har man nærmest steinfjes. Andre episode er bedre og til tross for det snedige plottet er det ikke så mye moro å juble over der heller. Avslutningen er også ikke helt det store den heller. Alt i alt befester dette seg som den aller dårligste sesongen til nå. Jeg ruller ikke mer enn en svak treer på terningen, og da føler jeg at jeg er litt snill.