---

Terningkast:


Ingress:

Andre verdenskrig raser og vi befinner oss i Frankrike. En bonde blir forhørt av Nazi-Obersten, Hans Landa, om en jødisk familie som skal holdes skjult i nabolaget. Hans Landa blir kalt ‘Jødejegeren’ og er djevelsk dyktig i sitt arbeid er en mester i å gjennomskue folk og tar nesten aldri feil. Godt gjemt et annet sted i Frankrike gjemmer den amerikanske Løytnanten Aldo Raine seg. Han har sammen med sin tropp med barske jødiske soldater svoret ed om å drepe nazister. De forventer minst 100 nazihoder fra hver soldat. På deres vei treffer de også store naziledere...

Anmeldelse:

Jeg hadde selvsagt hørt om denne filmen på forhånd, men hadde ikke villet se traileren. Hadde klare forventninger på forhånd siden Quentin Tarantino står for både manus og regi. Du kan si jeg ble totalt tatt på senga og ble veldig overrasket over alt filmen gav meg. Dette var da ikke noen negativ opplevelse for all del, og jeg ble igrunnen positivt overrasket. Den første overraskelsen opererte mer i dramasjangeren enn jeg hadde forventet. Nå skal jeg ikke avsløre mye på forhånd for de som har lyst til å se denne spesielle filmen annet enn at det kommer flere overraskelser underveis.

Christoph Waltz gjør en utrolig minneverdig rolle som den noe særegne tyskeren Oberst Hans Landa, med kallenavnet Jødejegeren. Han klarer å holde publikum i sin hule hånd med sitt briljerende skuespill, noe han også mottok en Oscar for. Waltz gjør denne filmen til noe helt spesielt og det skal han ha all ære for. Brad Pitt er har også en sentral rolle i filmen og han spiller veldig særegent og helt uvant, enn noe annet vi har sett ham i. Han spiller en litt karikert rolle og framprovoserer en del humor av sin markante væremåte og særegne snakking. Man finner også den godeste Mike Myers i en liten rolle i filmen, som er et litt kårny rollevalg for en slik film, men han gjør det helt greit han og ødelegger ikke noe for filmen. Jeg synes resten av rollevalgene i filmen er veldig spennende, selv om de tilhører litt mindre kjente navn.

Filmen ble nominert til hele 8 Oscars blant annet for beste film. Jeg merker at det er mange kvaliteter med filmen. Dette er stødig filmhåndverk der historien blir mesterlig fortalt. Jeg sitter hele tiden å lurer på hvordan dette vil ta veien og filmen har en del artige tvister. Filmen opererer på en hårfin knivsegg fra hvor mye snålt man kan putte inn i film. Jeg tenker på blandingen mellom dødsseriøse scener i den ene øyeblikket og over i mer kule og humoristiske i det neste. 'Inglourious Basterds' byr som sagt på mer drama enn jeg hadde forventet meg, men også en god del spenning. Rollefigurene er veldig gjennomarbeidet og er med på å fortelle denne syke underholdningsleken. Dette var en rar og samtidig særegen Tarantinofilm. Selv om det er en god del brutalitet i filmen, hadde jeg ikke forventet det meg på denne måten. Tarantino overrasker meg med enda en film som jeg ser på som stor underholdning.