Filmåret 2023 er snart historie og nok et svært turbulent filmår er dermed over. Bransjen er i stadige forandringer og strever med tilpasningsutfordringer, mens publikumsrollen er likeså. Likevel ble 2023 et av de bedre kinofilmårene, etter flere begredelige nedgangsår. For, når man minst ventet det, men kanskje mest trengte det, kom nemlig en liten, men gigantisk plastdukke inn og ble som o’store kino-Gud! 

Kinoens unike kraft og egenskaper

I Hollywood har man nylig avsluttet den største streiken på flere tiår, en streik som handlet om høyere lønn, endringer i bransjen, og regulering av kunstig intelligens innen blant annet manusskriving og gjenbruk av skuespillere digitalt. Streiken medførte at en haug med filmer har blitt utsatt, og året 2024 vil dermed bli et langt større filmår enn først tiltenkt, noe som selvsagt blir et pluss for filminteresserte. 

I tilfellet med kinofilm, er samtidig etterdønningene etter årene med pandemi enda merkbare, og utfordringene gjør seg enda gjeldende. Men, bransjen melder om oppsving i antall besøkende, dog gjelder dette mest storfilmene og blockbusterne. Det er de smale, mindre og i mange tilfeller de bedre filmene som sliter mest, og publikum velger mer og mer disse bort, til fordel for hjemmestrømming.

I det hele tatt sliter kulturfeltet mer enn før, og det har dessuten blitt dyrere for folk å ta det i bruk. Men er det kanskje ikke nettopp da tid for å spørre seg om ikke kunst, kultur og nettopp det å se film på kino, blir desto mer “luksus” og noe annerledes, noe man bør unne seg som et større og bedre avbrekk fra hverdagen og sofaen? Sistnevnte er et sted vi uansett bruker alt for mye tid på å oppholde oss, og etter hvert som vi konsumerer stadig mer underholdning fra sofaen, vil den alternative filmopplevelsen og de kulturelle opplevelsene bli stadig mer eksklusive, givende og viktige. 

Barbenheimer vs. de alternative filmene

Skal man trekke frem noen sentrale sider ved filmåret 2023, kommer man ikke unna fenomenet Barbenheimer. Filmene Barbie og Oppenheimer gikk i sommer som en farsott på verdens kinoer, stikk i strid med både dommedagsprofetiene rundt kinoens dalende oppslutning som institusjon og samlingssted.

Fenomenet kan synes å ha truffet et voldsomt bredt spekter av mennesker, og det med to filmer som dekker ytterkantene, samt alt det imellom, rundt hva film er, kan være, og bør være, på sitt beste. Disse to filmene sies ene og alene å ha vært med på å redde kinoens fremtid, noe som muligens er en liten overdrivelse, men de blir unektelig eksempel på at særlig storfilmene enda har en enorm tiltrekningskraft og kan skape voldsomt engasjement med sitt brede nedslagsfelt. 

Andre storfilmer som den siste Mission: Impossible-filmen, samt Avatar: The Way of Water, Folk og røvere i Kardemomme by, og Super Mario Bros.-filmen, var selvsagt også med på å bygge opp denne bølgen. 

Et bra norsk filmår

Noe av det samme kan sies om det norske filmåret. Nye store krigsportretter ble tilført den norske filmarven, som Konvoi og Kampen om Narvik, mens herlige Lars er LOL og Hør her’a var nydelige barne- og familietilskudd.

Også et aldri så lite annet fenomen skyldte over verdens kinoer, nemlig kristenfilmene. Både Jesus Revolution, Sound of Freedom og Praying for Armageddon hadde religiøs tematikk i forsetet. Sistnevnte film var en av årets aller beste og mest engasjerende dokumentarer, og burde blitt pensum innen alle landets skoler og universiteter!

Den første julen i Skomakergata er allerede en gedigen suksess, mens årets julefilmer som Wonka, Bukkene bruse på badeland og nevnte Konvoi, høyst trolig også vil bli det. 

De litt mindre titlene, som Fedrelandet, Hør her’a, Titina og Munch vitner om at man, igjen, ofte skal lete litt lengre enn blant de store godstogene for virkelig å finne norsk filmgull. 

Årets beste filmer

Skal man så forsøke å trekke frem noen av de virkelig gode filmene i år, må eksempelvis den irske The Banshees of Inisherin trekkes frem - et lavmælt, men vittig og knakende godt spilt komidrama fra et vindblåst irsk øysamfunn hvor miljøskildringene gnistrer! Oscar-nominerte The Whale imponerte stort med både sminke og skuespill, Aftersun og Close stakk kniver i hjertene våre, Spider Man: Across the Spider-Verse imponerte som oppfølgerfilm, og… Gutten og hegren avsluttet animasjonslegende Hayao Miyazakis makeløse karriere.

Til slutt, når man skal nevne årets beste filmer, må man igjen trekke frem Barbenheimer, nettopp fordi begge filmene oppviser kraften i både de kommersielle kreftene, og i de mer underliggende, dyptpløyende og mangefasetterte lagene som filmmediet kan tilby. Effekten av alt dette eksemplifiserer både Barbie-filmen og Oppenheimer med bravur, samtidig som de klarer balansen mellom å være kommersielt treffende og intellektuelt stimulerende - en sjelden blanding å se innen blockbusterformatet. 

Foruten at vi har et drøss av forsinkede filmer å se frem til neste år, kommer som vanlig noen av 2023 beste filmer først til norske kinoer nå på nyåret. Allerede i januar er det klart for flere store og prisnominerte titler, som The Holdovers, stjernespekkede Poor Things, og årets Gullpalme-vinner Fritt Fall.

Andre kommende godbiter neste år er blant andre den helt utrolige true crime-dokumentaren Mirakelet i Gullsprång, en remake av kultkomedien Mean Girls, Kung Fu Panda 4, Deadpool 3, Beetlejuice 2, Quislings siste dager, og… hvem gleder seg vel ikke til Dune: Part two, Furiosa: A Mad Max Saga, Joker: Folie à Deux og Gladiator 2?!

Godt, nytt filmår!